Søndag 24. januar ble en stor dag for en liten menighet her i Juliaca. I 1984 ble den første lutherske kirka i Juliaca - 3 de mayo (Tredje mai) - startet. Navnet skyldes at den ligger på en bergknaus i Juliaca som heter nettopp 3 de mayo. I dag, 26 år senere, er dette en relativt liten menighet. Men til tross for at menigheten kun består av et dusin kjernemedlemmer, har disse medlemmene lagt ned en kjempeinnsats og klart å sette opp et nytt kirkebygg. Og 24. januar var det offisiell åpning av nybygget kombinert med en litt forsinket 25-års markering for menigheten. De benyttet også anledningen til å skifte navn, og menigheten heter nå "Roca espiritual" - den åndelige klippe. De ønsket med det å vise at menigheten ville bygge på klippen over alle klipper, Jesus.
Det er liten tvil om at menigheten trengte nytt bygg. Dette skuret var menighetens kirkebygg helt frem til i fjor sommer.
Her er fasaden til nybygget. I god Peuransk tradisjon er det bare fasaden som er pusset og malt. Det norske flagget var også på plass.
Her ser dere innsiden av nybygget. For dere som ikke er helt støe i spansk, så betyr "Bienvenidos" kort og godt "Velkommen".
Alle misjonærene i Juliaca var invitert til åpningsfesten, og sammen med studenter fra bibelskolen (CLET) og besøkende fra andre kirker i Juliaca sørget vi for at det nye kirkebygget ble stappfullt på åpningsdagen. Dette er også den lutherske kirka som ligger nærmest der vi bor, og den ligger teknisk sett i gata vår. Programmet for dagen bestod både av historisk tilbakeblikk, gudstjeneste, hilsener og selvsagt en laaang takketale. Og til slutt skikkelig bevertning - kjøtt med poteter, salat og maiskolbe. Til og med været stod på mennighetens side denne dagen. Det er skikkelig høstvær i Juliaca for tida (10 - 12 varmegrader og jevnt med regn), men denne formiddagen holdt regnet seg unna og sola fikk muligheten til å vise seg frem.
Som det sømmer seg en skikkelig åpningssermoni, så var det store folk til stede. Her ser vi blant annet de to snorklipperne Sverre Hovda (som faktisk er øverste valgte leder på feltet) og kirkas generalsekretær Fidel Mamani Ito (midt på bildet). Og som dere ser av neste bilde, så var Sverre en svært stolt snorklipper. Dette må han få gjøre oftere!
Sverre og saksa er klar til innsats!
Det blir ingen fest uten mat. Her er matlagingen i full gang. Dette "kjøkkenet" skiller seg litt ut fra norske kirke- og bedehuskjøkken!
Det er ikke enkelt å spise et skikkelig middagsmåltid uten kniv og gaffel. Men må man, ja så må man! Her er det Elise og Erlend som nyter maten under oppsyn av Mika Hovda.
"Roca Espiritual" er den kirka i Juliaca som uten tvil har best utsikt. Her er det misjonens fremtid og håp som skuer utover Juliaca.
2 kommentarer:
Rørende. Hils Honorato y los hermanos.
Vel
Det var kanskje Sverre som valgt fargene på bygget også?
Uansett var det gøy å se.
Håper dere har det godt der borte/nede og nyter siste tiden.
Olav
Legg inn en kommentar