mandag 31. mai 2010

Adjø Juliaca!!

Silas og Andrea overvåker pakkingen på flyttebilen.

Det er ikke lite som skal flyttes. Denne bilen inneholdt stort sett flyttelasset fra huset til familien Hovda. Men sjåføren var litt vel ung...............

Da har vi pakket og flyttet fra Juliaca, og de tre siste ukene våre i Peru skal vi være i Arequipa. Det var litt spesielt å flytte fra huset vi har bodd i siden september 2008, og det var også litt trist og vemodig å forlate Juliaca. Nå må vi innrømme at vi gleder oss til å komme hjem!
Det er vanskelig å flytte uten god hjelp. Dette er gjengen som har vært med og pakket ned både for misjonærene og for skolen i Juliaca.
På skolen skal alt ned, inkludert lekeapparater og mål. Alt utstyr fra skolen i Juliaca kommer ned til Arequipa på tirsdag.
Når vi skal ordne opp etter oss, ja så må alle hjelpe til. Her er det sjuendeklassen (David og John Henrik) som er blitt utkommandert til å rengjøre tepper på skolen.

mandag 24. mai 2010

Pinsefest!



I dag (2. pinsedag) er det bare fem dager til vi forlater Juliaca, og i går fikk vi en flott dag her i Juliaca. Vår siste gudstjeneste her på fjellet ble en fantastisk felles gudstjeneste for menighetene i Juliaca sone. Mens vi det siste året har prøvd å støtte opp om en menighet som har slitt både med oppmøte og regularitet, så fikk vi denne søndagen oppleve å være samlet rundt 250 mennesker på tomta til kirka Roca espiritual (tidligere 3 de mayo). Gudstjenesten var delt i tre deler: Først en tradisjonell gudstjeneste, deretter middag (Arroz chaufa), og så til slutt en musikkfestival der de forskjellige menighetene hadde ulike innslag. Vi holdt på i nærmere 6 timer, men det var en flott opplevelse! Spesielt med tanke på at det har vært en del problemer i menighetene i Juliaca, så var dette et godt minne å ta med seg tilbake til Norge.

Ikke alle benyttet seg av de stolene som var satt ut. Mange søkte bevisst skyggen, og det er kanskje ikke så rart når sola steker fra skyfri himmel.


Brith-Jorunn og Sverre ble takket for lang og trofast tjeneste i Juliaca sone. Sverre holdt også dagens preike.


Mat ska'rem ha! Her er det far og datter Hovda som koser seg med maten. Og som på alle slike fellesgudstjenester var det mer enn nok mat til alle sammen.


Noe av det mest positive med menighetene i Juliaca er at det virker som om det er mange aktive ungdommer. Dette er ungdommer/unge voksne fra menigheten "La Revelacion", som blant annet er aktive med å evangelisere gjennom bruk av drama.


Vi fikk på denne gudstjenesten også stifte nærmere bekjentskap med menigheten i Puno. Og neste år er det de som skal ha fellesgudstjeneste på pinsedagen.


Tre damer fra menigheten "Luz divina" fikk æren av å avslutte de musikalske innslagene. Og mens vi misjonærer kan styre vår begeistring for deres spesielle sangmåte (høyt og skingrende), så var det faktisk disse tre damene som skapte mest begeistring blant publikum. Det viser jo at det er visse kulturforskjeller når det gjelder musikksmak.

mandag 17. mai 2010

17. mai er vi så glad i!

Familien Mulelid anno 17. mai 2010!

17. mai feiring i utlandet er noe for seg selv, noe som kanskje har sammenheng med at nasjonalfølelsen har en tendens til å øke med avstanden til hjemlandet. I dag, 17. mai, var vi samlet rundt 60 personer på Den norske skolen i Arequipa. Denne gangen var vi også så heldige å ha besøk av Kjell Jaren (Regionleder, Sør-Amerika) og Øyvind Aasland (leder, NLM Utland). Vi startet dagen med en fantastisk felles frokost, før vi gikk i tog rundt på skoleområdet. Etter en liten pust i bakken (og kjøp av is hos den innleide isdamen) ble det lek og moro, før hele gildet ble avsluttet med grilling og kaker. Og alle var enige om at det hadde vært en flott nasjonaldag!

Frokosten er servert!!!

17. mai-toget i Arequipa er ikke som alle andre 17. mai tog. Men at det var et flott tog var alle enige om!

På 17. mai må man også ha mat, og her koser vi oss med grillmat.

Vi hadde mange innslag fra elevene på DNS, og her er de yngste elevene midt i fremføringen av "I Bakvendtland".

Det jobbes fortsatt med byggingen av SETELA på området til DNS i Arequipa. Men nå nærmer det seg slutten, og i neste uke begynner undervisningen i administrasjons- og undervisningsbygget (på bildet).

tirsdag 11. mai 2010

I "lavlandet"

Nå er vi igjen kommet ned i det vi selv omtaler som "lavlandet". Vi snakker da om Arequipa, som rent høydemessig ligger omtrent på nivå med Galdhøpiggen. Men for oss oppleves dette som om å komme ned i lavlandet. Ikke minst er det mye varmere nå i Arequipa enn det er i Juliaca, selv om de som bor i Arequipa syns det begynner å bli litt kaldt her. Årsaken til at vi nå befinner oss i Arequipa, er at vi har fellesuke på Den norske skolen (DNS). Fellesuka bygger opp mot det vi tror skal bli en flott feiring av 17. mai. Vi kommer selvsagt tilbake med et velfylt blogginnlegg fra 17. mai feiringa i Arequipa!

Fellesuke betyr flere elever, og ikke minst gir det muligheter til å spille fotball sammen!


Dette er det fantastiske lærerkollegiet ved Den norske skolen i Peru, minus fotografen (Robert).

mandag 3. mai 2010

Vår siste fjelltur i Peru?





Det nærmer seg ubønnhørlig slutten på vårt opphold i Peru, og her i Juliaca skal vi nå være bare i ca. 2 1/2 uke til sammen. Resten av tida skal vi være i Arequipa. Vi og familien Hovda dro derfor i helga på det som kan være vår siste fjelltur her i Peru. I samme område som vi var på skoletur (se forrige blogg) er det også mange topper som kan bestiges, og vi valgte oss ut en topp som ligger på ca. 4 900 meter over havet. Alle utenom de to minste (Mika og Solveig) var med på turen, og vi startet i samla flokk. En del fikk litt motivasjonsproblemer underveis, så til slutt var det jeg (Robert), John Henrik, Sverre og Brith Jorunn som var igjen. Heller ikke vi kom helt til topps, for vi måtte stoppe på en liten topp ca. 100 høydemeter fra toppen. Vi hadde kort og godt ikke tid til å nå selve toppen! Men det var en flott tur i et utrolig flott landskap.

Her er far og sønn på "nesten-toppen". Den virkelige toppen er bak oss.

Her er vi på veg ned fra toppen. Det er mektig å gå i et landskap der det er flotte fjell på alle sider.


Vi var ikke alene på fjellet. Vi møtte flokker med alpakkaer, kyr og sauer - og ikke minst bjeffende gjeterhunder.


Denne alpakkaflokken møtte vi på rundt 4.700 meter over havet. Mannen på motorsykkel (han kom bare plutselig kjørende oppe på fjellet) er en av to gjetere som har base her oppe. Det er både et hardt og ensomt liv.


Disse spesielle kaktusene/palmene (jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som er riktig benevnelse) er svært sjeldne, men her i området var det mange av dem.