Dette er tittelen på den kanskje mest berømte melodien fra Peru, som Simon & Garfunkel spilte inn på plate i 1970. Og nettopp Condoren er en fugl som har dype røtter i peruansk historie. De gamle inkaene hadde tre hellige dyr - condoren, pumaen og slangen. Og i følge reisehåndbøkene er condoren verdens største flygedyktige fugl. Men her er ikke alle eksperter enige. Men at det er en flott fugl er det liten tvil om. På nært hold kan man kanskje ikke kalle fuglen vakker, men når den svever på luftstrømmene er den et flott skue. Tidligere denne uken var vi i Cañòn de colca, som er en av de dypeste dalene i verden. Her har condoren gode muligheter til å flyte på lufstrømmer, men det er ikke alltid den er like villig til å posere for de som kommer for å se nærmere på den. Men denne dagen fikk vi fullklaff, og selv jeg (Robert) med mitt kompaktkamera klarte å få tatt noen bilder av denne kjempen. Og vil du se den på nært hold, ja da må du/dere komme på besøk til oss i Peru!
torsdag 25. juni 2009
El Cóndor Pasa
Dette er tittelen på den kanskje mest berømte melodien fra Peru, som Simon & Garfunkel spilte inn på plate i 1970. Og nettopp Condoren er en fugl som har dype røtter i peruansk historie. De gamle inkaene hadde tre hellige dyr - condoren, pumaen og slangen. Og i følge reisehåndbøkene er condoren verdens største flygedyktige fugl. Men her er ikke alle eksperter enige. Men at det er en flott fugl er det liten tvil om. På nært hold kan man kanskje ikke kalle fuglen vakker, men når den svever på luftstrømmene er den et flott skue. Tidligere denne uken var vi i Cañòn de colca, som er en av de dypeste dalene i verden. Her har condoren gode muligheter til å flyte på lufstrømmer, men det er ikke alltid den er like villig til å posere for de som kommer for å se nærmere på den. Men denne dagen fikk vi fullklaff, og selv jeg (Robert) med mitt kompaktkamera klarte å få tatt noen bilder av denne kjempen. Og vil du se den på nært hold, ja da må du/dere komme på besøk til oss i Peru!
søndag 21. juni 2009
Oppbrudd og sommerferie
Vi er nå tilbake i Juliaca etter noen dager i Arequipa. Det er imidlertid litt spesielt å være i Juliaca nå, for alle de andre misjonærfamiliene er dratt til Norge. For noen er det en ferievisitt, mens det for andre er et farvel med Juliaca og Peru. Vi må imidlertid venne oss til færre misjonærer i Juliaca, for til høsten er det bare vi og familien Hovda tilbake. Heldigvis får vi et nytt lærerpar i Juliaca, så litt nytt blod blir det likevel.
Nå er vi så heldige å ha fått besøk av familien Kirkeng fra Tønsberg, og disse dager er vi turister i Peru. Men på torsdag er det slutt. Da skal vi (Robert og Randi Helen) begynne på språkskole i Arequipa, noe vi skal holde på med i fire uker. Det betyr at mye av skoleferien blir brukt til å gå på skole, men vi trenger virkelig litt påfyll med språkopplæring. Forhåpentligvis blir vi noen racere i spansk til høsten!
søndag 7. juni 2009
Guttetur på ujevne stier!
Denne helga har jeg (Robert) vært ute på tur sammen med Sverre Hovda og Olav Tjelle. Vi har beveget oss fra de høye tinder (les rundt 5000 m.o.h.) til de dype daler (les 1300 m.o.h.). Veistandarden har vært jevnt over dårlig der vi har ferdes, og vi har vært på steder som ikke omtales i noen av turisthåndbøkene over Peru.
Vårt første mål var en by med anslagsvis 30 000 innbyggere. Byen finnes imidlertid ikke på noe kart, og det er heller ikke en by som ønsker for mange besøkende. Vi snakker om gruvebyen La Rinconada (hjørnet), som ligger fantastisk til rett under en bre i 5000 meters høyde. Selve byen er ikke noe vakkert skue, og de som lever her har et svært hardt liv. Vi hadde også hørt historier om lovløse tilstander, så vi var litt spente. Men heldigvis var byen bedre enn sitt rykte. Det hevdes at vi her i byen finner de høyest beliggende gullgruvene i verden, og alt i denne byen handler om jakten etter gull. Men det er de færreste som gjør det store varpet.
Etter besøket i La Rinconada beveget vi oss over mot andre siden av Andesfjellene. I Peru er det jo slik at det på Stillehavssiden av Andesfjellene er et svært tørt klima, mens det mot Brasil og regnskogen er et fuktigere klima. Fra Andesfjellene går det mange dype V-daler mot regnskogen, noe som gjør det litt vanskelig å komme seg dit med bil. Men det finnes veier av mildt sagt varierende standard, og vårt mål var å komme til den lille byen San Juan del oro, som ligger i høylandsjungelen på rundt 1300 meter over havet. Vi nådde målet vårt, men misjonens Toyota Fortuner fikk virkelig prøvd seg på veier som stort sett var forbeholdt lastebiler og busser med høy bakkeklaring. Men det var verdt det, selv om vi ikke kan skryte på oss å ha sett for mange eksotiske dyr og planter. Vi fant imidlertid ut at San Juan del oro må være et paradis for de som elsker mandariner. Den største skuffelsen møtte vi imidlertid i Sandia (2178 m.o.h.), der vi overnattet på turen. Sandia betyr faktisk vannmelom på spansk , men vi så ikke en eneste vannmelon under hele oppholdet i Sandia. Det må sies å være skuffende!
torsdag 4. juni 2009
Vinter i Juliaca
I Norge går det mot høysommer - iallefall i teorien. Her i Peru derimot går det mot midtvinter, og det merkes. I går våknet vi til 2,5 minusgrader, noe vi må regne med i tiden fremover. Inne i huset var det rundt 13 varmegrader, så det er vel heller ikke noe å skryte av. Heldigvis er vinter i Juliaca synonymt med sol fra knallblå himmel. Derfor hadde utetemperaturen steget til rundt 16 grader midt på dagen, og i sola var det ennå varmere. Så vi klarer oss. Men vi ser frem til høyere nattetemperaturer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)