torsdag 25. juni 2009

El Cóndor Pasa

Condoren flyter på luftstrømmene over dalen. Et flott syn!


Dette er tittelen på den kanskje mest berømte melodien fra Peru, som Simon & Garfunkel spilte inn på plate i 1970. Og nettopp Condoren er en fugl som har dype røtter i peruansk historie. De gamle inkaene hadde tre hellige dyr - condoren, pumaen og slangen. Og i følge reisehåndbøkene er condoren verdens største flygedyktige fugl. Men her er ikke alle eksperter enige. Men at det er en flott fugl er det liten tvil om. På nært hold kan man kanskje ikke kalle fuglen vakker, men når den svever på luftstrømmene er den et flott skue. Tidligere denne uken var vi i Cañòn de colca, som er en av de dypeste dalene i verden. Her har condoren gode muligheter til å flyte på lufstrømmer, men det er ikke alltid den er like villig til å posere for de som kommer for å se nærmere på den. Men denne dagen fikk vi fullklaff, og selv jeg (Robert) med mitt kompaktkamera klarte å få tatt noen bilder av denne kjempen. Og vil du se den på nært hold, ja da må du/dere komme på besøk til oss i Peru!

Denne dagen hadde condorflokken tydeligvis bestemt seg for å vise seg frem, og det satte vi stor pris på!

Har dere glemt hvordan vi ser ut? Her er et oppdatert bilde tatt på Cruz del Còndor i Colcadalen.

søndag 21. juni 2009

Oppbrudd og sommerferie

Skoleåret 2008/2009 er slutt, og her ser dere 4 - 8. klasse ved DNS i Juliaca på skoletur til Sillustani i slutten av mai. I år har vi vært 12 elever i Juliaca, men til høsten blir vi bare 6. Det blir en helt annen skolehverdag for både elever og lærere.


Vi er nå tilbake i Juliaca etter noen dager i Arequipa. Det er imidlertid litt spesielt å være i Juliaca nå, for alle de andre misjonærfamiliene er dratt til Norge. For noen er det en ferievisitt, mens det for andre er et farvel med Juliaca og Peru. Vi må imidlertid venne oss til færre misjonærer i Juliaca, for til høsten er det bare vi og familien Hovda tilbake. Heldigvis får vi et nytt lærerpar i Juliaca, så litt nytt blod blir det likevel.


Det er godt å få besøk fra Norge når alle andre reiser til Norge. Her er familien Kirkeng pent plassert under en av de berømte portalene på øya Taquile i Titticacasjøen.


Nå er vi så heldige å ha fått besøk av familien Kirkeng fra Tønsberg, og disse dager er vi turister i Peru. Men på torsdag er det slutt. Da skal vi (Robert og Randi Helen) begynne på språkskole i Arequipa, noe vi skal holde på med i fire uker. Det betyr at mye av skoleferien blir brukt til å gå på skole, men vi trenger virkelig litt påfyll med språkopplæring. Forhåpentligvis blir vi noen racere i spansk til høsten!


På lørdag var vi turister i Juliaca. Her viser Sander og Fillip Kirkeng frem en av spesialitetene i Juliaca - froskejuice. Men ingen hadde mot nok til å drikke denne juicen, som blant annet inneholder kjøtt av en frosk som blir flådd og halshogd på stedet.


Det er ikke vanskelig å få kjøpt coca-blader i Juliaca. Dette er fra en av mange salgsboder ved jernbanelinja i Juliaca. Coca-bladene hjelper blant annet mot høydesyke, og har en mild sentralstimulerende effekt. De skal ikke spises, men tygges. Og med en smak som gress er det ingen stor fristelse for oss nordboere.

søndag 7. juni 2009

Guttetur på ujevne stier!

Olav og Sverre med La Rinconada i bakgrunnen.


Denne helga har jeg (Robert) vært ute på tur sammen med Sverre Hovda og Olav Tjelle. Vi har beveget oss fra de høye tinder (les rundt 5000 m.o.h.) til de dype daler (les 1300 m.o.h.). Veistandarden har vært jevnt over dårlig der vi har ferdes, og vi har vært på steder som ikke omtales i noen av turisthåndbøkene over Peru.

Det er dette det dreier seg om i La Rinconada - gull! Dette er en stein med gull i. Steinen blir så knust og gullet samlet opp ved hjelp av kvikksølv.


Plazaen - torget - i La Rinconada er kanskje ikke så mye å skryte av.

Kontraster - gruveby og bre i uskjønn forening.


Utsikt mot den delen av byen der de fleste gruvene befinner seg. Sjekk søplet i forkant! Dette er en by der det ikke finnes noe system på vann, kloakk og søppel.


Disse to gruvearbeiderne ville gjerne bli tatt bilde av, og de fikk ønsket sitt oppfyllt!


Vårt første mål var en by med anslagsvis 30 000 innbyggere. Byen finnes imidlertid ikke på noe kart, og det er heller ikke en by som ønsker for mange besøkende. Vi snakker om gruvebyen La Rinconada (hjørnet), som ligger fantastisk til rett under en bre i 5000 meters høyde. Selve byen er ikke noe vakkert skue, og de som lever her har et svært hardt liv. Vi hadde også hørt historier om lovløse tilstander, så vi var litt spente. Men heldigvis var byen bedre enn sitt rykte. Det hevdes at vi her i byen finner de høyest beliggende gullgruvene i verden, og alt i denne byen handler om jakten etter gull. Men det er de færreste som gjør det store varpet.


Flotte og frodige daler finner vi på regnskogsiden av Andesfjellene.


Frodig utsikt fra en mandarin- og mangolund i San Juan del oro.


Etter besøket i La Rinconada beveget vi oss over mot andre siden av Andesfjellene. I Peru er det jo slik at det på Stillehavssiden av Andesfjellene er et svært tørt klima, mens det mot Brasil og regnskogen er et fuktigere klima. Fra Andesfjellene går det mange dype V-daler mot regnskogen, noe som gjør det litt vanskelig å komme seg dit med bil. Men det finnes veier av mildt sagt varierende standard, og vårt mål var å komme til den lille byen San Juan del oro, som ligger i høylandsjungelen på rundt 1300 meter over havet. Vi nådde målet vårt, men misjonens Toyota Fortuner fikk virkelig prøvd seg på veier som stort sett var forbeholdt lastebiler og busser med høy bakkeklaring. Men det var verdt det, selv om vi ikke kan skryte på oss å ha sett for mange eksotiske dyr og planter. Vi fant imidlertid ut at San Juan del oro må være et paradis for de som elsker mandariner. Den største skuffelsen møtte vi imidlertid i Sandia (2178 m.o.h.), der vi overnattet på turen. Sandia betyr faktisk vannmelom på spansk , men vi så ikke en eneste vannmelon under hele oppholdet i Sandia. Det må sies å være skuffende!

Dette er kaffebønner som ligger til tørk på gata i San Juan del oro, og Peru er kjent for å lage god kaffe. Men hva får vi servert på kafèer og restauranter? Jo, et tynt skvip laget av kafffepulver!

Det er ikke lett å holde bilen på riktig spor når veien stor sett består av leire og lastebilspor.

Noen ganger måtte vi ta en pause og vurdere mulighetene for videre fremdrift. Her er det Olav og Sverre som undersøker gjørmehavet. For dere som måtte lure, så befinner vi oss her oppe i fjellsiden og ikke nede i en fuktig skog.


Disse bussene er bygget på lastebilunderstell og kommer seg frem overalt. Men det kan ikke alltid være behagelig å være passasjer.........

torsdag 4. juni 2009

Vinter i Juliaca

Nylagt is ved parken "vår" - Parque Grau - onsdag 3. juni kl. 07.


I Norge går det mot høysommer - iallefall i teorien. Her i Peru derimot går det mot midtvinter, og det merkes. I går våknet vi til 2,5 minusgrader, noe vi må regne med i tiden fremover. Inne i huset var det rundt 13 varmegrader, så det er vel heller ikke noe å skryte av. Heldigvis er vinter i Juliaca synonymt med sol fra knallblå himmel. Derfor hadde utetemperaturen steget til rundt 16 grader midt på dagen, og i sola var det ennå varmere. Så vi klarer oss. Men vi ser frem til høyere nattetemperaturer!