søndag 26. april 2009

Bursdager, fellesuke og gullfisker!


Med 26 elever fikk elevene ved DNS'ene i Peru og Bolivia mulighet til å gjøre det peruanerne er svært flinke til, nemlig å ha gym i oppstilte rekker.

Vi har bak oss en begivenhetsrik uke. På mandagen fylte Randi Helen 40 år, men feiringen ble nok ikke helt slik jubilanten hadde tenkt seg. Mandag morgen måtte vi nemlig sette oss i bilene og dra til Arequipa. Her skulle vi denne uken ha fellesuke med Den norske skolen i Bolivia. Det ble en flott uke, og de 26 elevene koste seg sammen. For enkelte ble nok også avskjeden litt vanskeligere enn for andre. På fredagen fylte John Henrik 12 år og han tilbragte også store deler av bursdagen sin i bil, denne gang motsatt vei. Men litt feiring ble det jo på kvelden. Uka ble kronet med innkjøp av familien Mulelids første (og siste?) kjæledyr - gullfiskene Leah og Eline. Noen av dere vil kanskje skjønne hvem Andrea har oppkallt de etter......



John Henrik koser seg i senga med en av sine bursdagsgaver - en bærbar DVD-spiller.

Andrea studerer gullfiskene Leah og Eline som er trygt plassert i bollen sin.

lørdag 18. april 2009

Musikkvideo!

I forbindelse med Misjonærkonferansen i mars ble det laget en liten musikkvideo fra oss i Juliaca. Klikk på følgende link for å se resultatet:
http://www.youtube.com/watch?v=IDLYXmiIAt4

søndag 12. april 2009

Utenfor allfarvei

Dette flotte landskapet ved Titticacasjøen finner vi like i nærheten av Moho.

Da er påsken slutt for denne gang, og vi har hatt en minnerik påske med flere turer dit man skulle tro ingen kunne bo. Sammen med familien Hamre har vi besøkt både nordsiden av Titticaca-sjøen og forsøkt å nå høylandsjungelen. På fredag besøkte vi småbyen Moho på nordsiden av Tittica-sjøen. Moho blir også kallt høylandsslettas (Altiplanos) hage og her er det mye grønnere enn rundt Juliaca. Selvfølgelig valgte vi ikke korteste vei til Moho, og vi tilbragte mange timer på dårlige bygdeveier. Og fikk dermed oppleve et stykke Peru som de færreste turister får oppleve.

Lama i veibanen! Dette er i dag et vanlig syn langs det som en gang skal bli Transoceanico. Det spørs om det blir slutt på dette når trafikken tar seg opp.


Det samme kan man si om turen vi hadde påskeaften og 1. påskedag. Men her vil det imidlertid yngle med turister etterhvert. Det jobbes med å koble sammen Peru og Brasil gjennom et godt utbygd veinett (Transoceanico), og vi kjørte på denne veien fra Juliaca til byen Ollachea i høylandsjungelen. På denne strekningen er store deler av veien ferdig og har god standard. Men til nærmere vi kom Ollachea til mer uferdig ble veien. Et sted manglet det en bro, og da fikk vi testet Hyundaiens egenskaper som elvekrysser. Og det gikk bra! På veien tilbake valgte vi derimot å kjøre gamleveien, og da fikk vi en omvei vi sent vil glemme. Ikke på grunn av veistandarden, men fordi vi fikk se så flott natur og maleriske omgivelser. Dette er forøvrig et av de områdene i Peru med mest Alpakka og Lama, og de var ikke vanskelig å legge merke til. På veien fra Macusani (som omtaler seg selv som Perus og hele verdens Alpakkahovedstad!) og ned til Ollachea la vi også merke til at stort sett alle fjellsider - uansett hvor bratte de var - var dekket med jordlapper og terasser til dyrking av jordbruksprodukter. Og mange av disse var fortsatt i bruk. Selve Ollachea by var kanskje ikke verdens mest spennende sted, men vi fikk en dukkert i de varme kildene i byen. Og når det gjelder overnatting, så stod valget mellom to dårlige hotell. Ingen av hotellene fortjente noen stjerne, men hva mer kan man forvente for kr 20,- pr. seng?


Studer dette bildet nøye, og se om dere finner noen bergflekker som ikke er utnyttet til jordbruksformål.


Transoceanico-veien benytter seg stort sett av gamle vegtrasèer på sin veg mot Brasil. Og noen ganger kan det bli svært bratt, sånn som her.

Hva gjør man når det gamle broen er stengt og den nye ikke er bygd? Ja, da må man krysse elven. Og Hyundaien klarte det med glans!

I Trøndelag har vi den gyldne omvei, og jammen fant vi ikke den også i Peru. Dette var et av de flotte synene vi møtte da vi forsøkte å unngå en ny elvekrysning. Denne bebyggelsen ligger forøvrig på ca. 4500 m.o.h.

Vi avsluttet turen med gudstjeneste i Crucero 1. påskedag. Crucero er en liten bygdeby plassert midt på en stor slette i underkant av 4200 meters høyde over havet. Her var NLM tidligere inne med helseprosjekt, og dette er kanskje den eneste plassen i Peru der NLM har hatt det vi kan kalle en klassisk misjonsstasjon. I dag har den lutherske kirken overtatt eiendommene, og de har også ansvaret for grunnskolen "Siervos de Dios" (Guds tjenere) med rundt 600 elever. Deler av gudstjenesten gikk på quechua-språket, og for oss som fortsatt ikke er stødige i spansk ble dette en litt eksotisk opplevelse.

Fra gudstjenesten i Crucero. Pastor Ricardo sitter i blå dress ved vinduet.

Her er hele turgjengen (minus fotograf Nina Hamre). I bakgrunnen skulle vi sett Nevada Alincàpac (5745 m.o.h), men skydekket var litt lavt.

tirsdag 7. april 2009

God påske!

Far og datter på veg hjem fra tur til "skogen" i Juliaca.


Tenk deg dette området dekket av en halvmeter snø. Det hadde vært et flott skiterreng! Til venstre i bildet ser dere forøvrig det populære turmålet "skogen". Denne dagen var det både picnic, leir og bønnemøter her, så det er ikke bare vi gringos som syns det er flott å bruke dette som turmål.

Vi må nok innrømme at det er noe som mangler når vi nå går inn i en påskefeiring komplett fri for skiturer og hyttekos. Men påske skal vi nok klare å feire også uten skiføre. Påskefeiring er for øvrig svære greier i de fleste peruanske byer, og vi håper å med oss noen av de flotte opptogene som preger påskefeiringen. For de fleste er nok opptogene og prosesjonene langt viktigere enn selve påskebudskapet. I tillegg ønsker vi å bruke påsken til å gjøre oss bedre kjent med omlandet rundt Juliaca. Vi har i dag vært på en utflukt både til et lite vann i nærheten av Juliaca, samt tatt en tur til den lille byen Lampa, som også blir kalt den rosa byen (på grunn av utstrakt bruk av rødlig lavastein). I Lampa finnes det en flott kirke som ble påbegynt rundt år 1650. Under kirken er det katakomber, og her ble blant annet en del spanjoler gravlagt. Under restaureringen av kirken på 1950-tallet ble totalt 2000 hodeskaller og 50 hele skjelett tatt ut og stilt ut i et nytt kapell i tilknytning til kirken. Litt groteskt er det jo, men også litt facinerende.

Skjeletter på utstilling i kirken Iglesia de Santiago Apóstol i Lampa. I gluggen får dere forøvrig et lite glimt av hodeskallen til Randi Helen.

Familiene Mulelid og Hamre på utflukt. Denne flotte turperlen ligger faktisk bare en 20-minutters biltur fra Juliaca.

Vi har også planer om å oppleve et par av stedene på "campoen" (landsbygda) der misjonen har fått være med og bygge opp et kristent arbeid, og forhåpentligvis får vi muligheten til å ha gudstjenestefellesskap med brødre og søstre i Crucero (ca. 4100 m.o.h.) første påskedag. Det ser vi frem til!

Vi ønsker både familie og bekjente i Norge (og ellers i verden) en riktig god påskefeireing!

Også denne påsken må vi prøve å huske at påskeferie er langt mer enn turkos og fridager. Vi skal minnes han som døde for våre synder og som stod opp igjen fra de døde for å kunne gi oss et evig liv. Denne figuren av den lidende Kristus fant vi i kirka i Lampa.