mandag 29. desember 2008

På juletur!

Vi møtte faktisk nysnø i 4800 meters høyde. Kanskje en anelse julestemning?



Men snøen varte ikke lenge. Størstedelen av bilturen gikk i ørkenlandskap.

Nå er vi vel tilbake i Juliaca etter en flott tur til Chile. Selv om det ble mange timer i bil og litt komplikasjoner underveis (les: punkteringer) har vi fått noen opplevelser som vi ikke ville gått glipp av. Hva med å i løpet av timer kjøre fra 4800 meters høyde og ned til havnivå? Eller det å kjøre gjennom en av verdens tørreste ørkener (Atacama-ørkenen)? Og Arica var vel verdt et besøk. Denne byen som Chile "rappet" fra Peru i 1880 viste seg fra godsida. Og den viser den ofte. I denne byen faller det i gjennomsnitt 0,76 mm nedbør i året, så sjansen for regn var minimal!! Vi koste oss på hotellet (selv om bassenget var atskillig mindre i virkeligheten enn det så ut på hotellets nettsider), og vi koste oss på strendene. Det var kort og godt et opphold som varmet på flere måter. Chile er hakket mer vestlig enn Peru, og det var en nytelse å kunne gå på den lokale Esso-stasjonen og kjøpe kaffe, pølser og brus.


Arica sentrum sett fra 139 meter over havet!

Tre blad Mulelid og to blad Tjelle koser seg i hotellets "store" svømmebasseng

Hva så med julefeiringen? Vi må nok innrømme at julestemningen var minimal, til tross for at det lokale hypermarkedet kunne lokke med julekledd betjening og det var juletre i sentrum. Det nærmeste vi kom norsk jul var det å stå en time i kassakø på julaften........Selve julaften feiret vi med en felles julelunsj (som viste seg å ha fiskepinner og potetstappe som hovedrett!) før vi dro på hotellet vårt og hadde kaffe, kaker og litt uhøytidlig pakkeutdeling (1 pakke på hver). Det var koselig, men ikke helt som hjemme.....Vi måtte også markere at Andrea ble 7 år lille julaften, så da inviterte vi på pizza på hotellet. Selve hovedfeiringen får vi ta etter nyttår. Nå gleder vi oss til å roe oss ned i Juliaca noen dager, før vi allerede 3. januar drar ned til Stillehavet igjen. Denne gangen til misjonens feriested i Mejia.


Juletre på Chilensk vis!


Familien Mulelid blant palmene julaften!



Sander surfer på bølgene

lørdag 20. desember 2008

GOD JUL!!!!!!!!

Julekrybbe kjøpt på julemarkedet i Juliaca

Familien Mulelid pakker nå kofferten for å dra til Arica i Chile. Der skal vi feire jul ved Stillehavets bredd. Vi ønsker dere alle en riktig god jul!!!!!

søndag 14. desember 2008

6075 meter over havet!


Jeg er på toppen!!! (Sittende: Brith-Jorunn Hovda)


Alle tindebestigerne samlet på toppen. Og selvsagt hadde vi med det norske flagget!


Lørdag 13. september kl. 0400 startet åtte misjonærer fra Juliaca og to besøkende fra Norge gåturen mot toppen av Chachani, 6075 m.0.h. Dette fjellet ligger i kort avstand fra Arequipa, og mange av oss har med lengsel sett frem til å kunne å bestige dette flotte fjellet. Samme dag kl. 1030 var åtte av ti kommet opp på toppen.



På veg ned. Toppen av Chachani sees bakerst i bildet.

Jeg (Robert) var så heldig å hverken ha hode- eller magesmerter på grunn av høyden, men det var ikke alle som hadde det like godt på denne turen. For mange ble nedturen fra toppen bokstavelig talt en nedtur, men jeg tror alle som var med er enige i at det å nå toppen var verdt all slit og smerte. For min del var turen en kjempeopplevelse, og jeg har foreløpig ingen planer om å komme høyere i livet!


Ikke alle hadde det like godt........

lørdag 6. desember 2008

Førjulskos


Vi må innrømme at vi sliter litt med å komme i julestemning her i Juliaca. Når sola skinner og vinteren er et fjernt minne, ja da er det ikke lett å tenke på jul. Men vi prøver så godt vi kan! Og i dag var det tid for pepperbakebaking. Ikke alle bakerne var like tålmodige, men vi kom i mål. Og pepperkakene smakte slik pepperkaker skal smake.

torsdag 4. desember 2008

Fasadeforandringer

Huset vårt før (m/John Henrik og Mazda`n i forkant)


Huset vårt nå (nå er også porten til venstre fått samme farge som huset)

Huseieren fant for noen uker siden ut at hun skulle gjøre noe med fasaden på huset. Det har ført til at vi disse ukene har hatt arbeidere i og rundt huset store deler av tiden. Men som bildet viser ble resultatet bra, og i motsetning til mange andre fasadeprosjekt i Peru har vår huseier valgt å gjøre mer enn å bare pusse opp fronten på huset.


Au, da!

Det er imidlertid ikke bare huset vårt som har fått en liten fasadeforandring. På en skoleutflukt i går fikk John Henrik seg en skikkelig trøkk i ansiktet, men med litt stripsing regner vi med at han blir så god som ny!

fredag 28. november 2008

Staselige damer!

Marianne Høgsås, Veronika Tjelle, Nina Hamre og Randi Helen

I anledning Brith-Jorunn Hovdas 40-årsdag fant de andre misjonærdamene her i Juliaca ut at det var på tide å kjøpe inn litt finklær. På det lokale markedet Tupac Amaru fant de det de trengte, og sett bort fra hudfarge og enkelte andre mindre detaljer skulle man tro de var ektefødte Juliaca-beboere!

En svingom til ekte Juliaca-musikk til ære for jubilanten!

søndag 23. november 2008

På bøljan blå

Veronika, Olav og Randi Helen nyter solen. Men hvor er barna..........?

I dag (søndag) stod familiene Mulelid og Tjelle tidlig opp. Vi skulle nemlig på båttur på Titticacasjøen, nærmere bestemt til øya Taquile. Denne øya ligger ca. tre timer med båt fra Puno, og er kjent både for en flott natur og noen spesielle kulturelle særtrekk. På denne øya er det blant annet svært vanlig at mannfolka tar ansvar for strikkinga. Vi fikk praiet en rutebuss (les: Hiace) slik at vi fikk komme oss til Puno, og vel fremme i Puno unte vi oss den luksusen å leie oss en båt (med mannskap på tre). Det ble en flott dag på Titticacasjøen, og alle ti koste seg i godværet.

Disse karene har sannsynligvis sydd sine klær selv

Utedo med utsikt!


Selv om Taquile er en turistmagnet er dette en øy der de to tusen beboerne på en eiendommelig måte klarer å kombinere det å være turistobjekt og det å leve et vanlig liv. Denne øya er uten både biler og hunder, og spesielt det siste satte vi pris på. I Juliaca er det dessverre litt i overkant mange hunder. Vi avsluttet oppholdet på Taquile med å kjøle oss ned i Titticacasjøen. For noen var dette litt kaldt, men egentlig vartet Titticacasjøen opp med en god Sunnmørsk badetemperatur denne dagen.

Robert nyter badelivets gleder

mandag 17. november 2008

På dødsveien

Olav og jeg i front

Trangt for følgebilen......

Hele gjengen samlet


Denne helgen har jeg og Olav Tjelle vært på tur til La Paz i Bolivia. Etter mye styr på grensen fikk vi til slutt lov til å forlate Peru, og vel fremme i Bolivia var vi raske med å sikre oss en sykkeltur på det som blir omtalt som verdens farligste vei - the death road. Denne benevnelsen fikk den mens den ennå var hovedsfartsåre mellom La Paz og jungelen nord i Bolivia. Nå er det kommet ny vei, og det er først og fremst syklene som regjerer på den gamle veien. Denne veistrekningen er ikke bare farlig men også utrolig vakker! Søndag morgen stod vi klare på La Cumbre, nesten 4700 moh. Rundt oss var det nysnø, og tåka hindret mye av utsikten. Foran oss lå det 64 kilometer med nedoverbakke, og vi skulle ned til 1200 moh. Det utgjør en høydeforskjell på 3500 meter! De første 1500 høydemetrene gjorde vi unna på asfalt, før vi tok fatt på den egentlige dødsveien. Da forsvant tåka og vi fikk etterhvert kjenne skikkelig varme på kroppen. Vi startet med snø rundt oss, men kunne avslutte med en dukkert i tropevarme. Slå den! Dette var en opplevelse som anbefales på det varmeste!

Så seiler vi på.......

Vi reiste til La Paz for å kunne fornye vårt turistvisum til Peru. Men returen fra La Paz ble ikke helt som forventet. Det viste seg at hovedgrensestasjonen var stengt, så vi måtte improvisere litt og reise via Copacabana (ikke Brasil......). Det ble en eksotisk reise i lokale og trange busser, og vi fikk også oppleve en liten ferjetur på Titticacasjøen der bussen ble sendt med egen pram. Og ikke minst var dette en billig opplevelse. Det er ikke ille å kunne reise fra La Paz til Juliaca - en tur på rundt 7 timer - for under 40 kroner pr. person! Men som sagt - noen komfortabel tur var dette ikke.

søndag 9. november 2008

Visumtrøbbel og sirkus


Denne helgen er Randi Helen i Lima for å hente sitt carne - visum - til Peru. Hun og de aller fleste andre har fått innvilget visum og kan leve lenge og lykkelig i landet. Jeg og Olav derimot har som de eneste fått avslag på vår søknad om visum og må forlate landet med øyeblikkelig virkning. Det siste er nok en liten overdrivelse, men vi må en tur ut av landet i neste uke for å få fornyet vårt turistvisum. Men en tur til Bolivia og La Paz er ikke å forakte, og sannsynligvis ordner det seg også med visum - på sikt. For å få bort tankene på visum var jeg og barna på sirkus i går. For barna var dette deres første sirkusbesøk, og sett bort fra noen mer eller mindre sensuelle dansenummer (se bloggen til Tjelle for bilde og ytterligere kommentarer) holdt sirkuset et jevnt godt kunstnerisk nivå. Men det var nok ikke like glamorøst som i Norge. Når artistene ikke holdt på med egne nummer, hjalp de til med å rigge og støtte opp om de andre artistene. Og teltet var en sak for seg selv. Vi var svært glade for at det var oppholdsvær........... Sirkuset var også et bilde av kjønnsforskjellene og kjønnsrollene i Peru. Jentene fikk vise seg frem - mer eller mindre påkledd - i dansenummer, mens artisteriet var overlatt til mennene.

mandag 3. november 2008

Den store turhelgen






Også her i Peru er det flest hverdager, men denne helgen fikk vi virkelig dekket vårt behov for utflukter. Vi startet på lørdag med en felles tur ut på "prærien". Vi parkerte bilene på et leirsted drevet av tysk-amerikanske misjonærer og gikk en tur på flatlandet på leting etter en elv å bade i. Og som bildet viser fant vi elven, og både store og små koste seg utover dagen. På søndag besøkte vi de berømte sivøyene på Titticacasjøen. Dette er et popluært turistmål, og selvsagt også litt preget av dette. Men det er vel verdt et besøk, og rundt 3500 mennesker bor ute på disse flytende øyene. Denne søndagen var det allhelgensdag, og det er en stor og viktig dag for Peruanerne. På veg tilbake fra sivøyene møtte vi dette følget som helt klart var på veg til en gravplass på fastlandet. Vi avsluttet turhelgen med en svipptur innom Sillustani, et høydedrag med mange store gravkammer (Chullpas) som Colla-stammen i sin tid brukte for å gravlegge sine VIP-personer.

lørdag 1. november 2008

Andrea den hardbaldne



Denne uka har Andrea vært en tøff jente. Hun har for det første tilbragt hele tre timer i en tannlegestol med diverse greier puttet inn i munnen. Bakgrunnen for tannlegebesøket var ising i tennene, noe som viste seg å være en betennelse. Resultatet ble to besøk hos tannlegen og tilsammen rundt tre timer i tannlegestolen. Og prisen? Rundt kr 180,-! Så det er bare å komme til Peru om du har behov for å gjøre noe med tennene dine! I går fikk vi i Juliaca besøk av tre løver. Sannsynligvis er de en fortropp til et sirkus, men de stod på et åpent område i en liten tilhenger til alles beskulelse. Det var Randi Helen som først observerte løvene på en trimtur, og hun kunne stolt fortelle at denne gangen hadde hun ikke bare møtt hunder da hun trimmet. Nå hadde hun også møtt løver! Og det viste seg at hun hadde rett. Og som den tøffingen Andrea er, så måtte også hun besøke løvene. Det kan bli lenge til neste gang vi får besøk av løver i Juliaca!

søndag 26. oktober 2008

When the saints go marching in.....





I Peru er det å marsjere svære greier, og på skolen lærer barna tidlig å gå i tog og marsjere. Utenom 17. mai er ikke vi nordmenn så flinke til å marsjere, og strengt tatt er det vel mer kaos enn taktfast marsjering i et 17. mai tog. Vel tilbake i høylandet ble Den norske skolen i Juliaca inivitert til å være med på flaggheising og marsjering på plazaen (torget) i Juliaca. Vi skulle få gå sammen med den lutherske grunnskolen (Martin Lutero) her i Juliaca. Selve marsjen var enkel nok, rundt 200 meter forbi de høye herrer i Juliaca (og en missekandidat) som satt ringside og fulgte med på de marsjerende. Vi tror vi klarte oss brukbart, men sett fra et Peruansk perspektiv fikk nok vår marsjering knapt ståkarakter. Men det var artig læll! Og vi fikk brukt våre norske flagg!

torsdag 23. oktober 2008

Summer can`t last too long....




Jeg ble fristet til å bruke en sangtittel fra gruppa Asia (passer egentlig dårlig når vi faktisk befinner oss i Sør-Amerika, men det er en annen sak) som overskrift denne gangen. Vår tid i Arequipa er snart over for denne gang, og det betyr også at vi kan pakke bort shortsen for en stund. Vi har hatt gode dager i Arequipa, og denne uken har vi hatt misjonærsamling i tre dager og vanlig skole i to dager. På misjonærsamlingen var det fokus på åndelig påfyll, og det var hentet talerkrefter fra både Bolivia og Danmark. Som dere ser av bildene var det ikke bare tid for åndelig påfyll. Det var også tid for lek, bading og avslapning. Det siste representert ved Arild Herigstad og Helge Hamre, som hadde parkert seg selv i behørig avstand fra bassengkanten ved golfklubben her i Arequipa. Var det noen som sa at et misjonærliv bare er hardt arbeid?

søndag 12. oktober 2008

Tilbake i Arequipa



Etter nesten to måneder i Juliaca er vi nå tilbake i Arequipa. Her skal vi være i to uker. Vi hadde en flott tur nedover (ja, turen har en høydeforskjell på over to tusen meter!) sammen med familien Tjelle, og det var ikke bare høyden som var forskjellig. Også kjørtetøyene var svært forskjellige. Vi kjørte nemlig misjonens to ytterpunkter når det gjelder biler. Vi kjørte den gamle Mazda`n som bare går i 40 - 50 km/t i motbakkene, og da kan turen fort bli litt lengre enn nødvendig. Her i Juliaca er det sommerlige temperaturer, og i dag har vi lekt turister i Arequipa. Bildet er fra Plaza de Armas, det historiske torget i Arequipa. I morgen er det slutt på "ferien". Da venter en intens uke med språkopplæring. Det er kanskje ikke riktig å si at vi gleder oss til denne uka.

torsdag 9. oktober 2008

Spennende vær?



Normalt er været her i Juliaca ikke av det mest spennende slaget, men vi begynner å merke at vi nærmer oss regntiden. På tirsdag hadde vi en skikkelig rotbløyte, og det må vi forvente mer av i tiden fremover. Regn i Juliaca er ofte kombinert med lyn og torden, og da blir himmelen mørk. Selv på fine dager kan vi oppleve interessante værfenomener, som f.eks. lokale virvelvinder. På lørdag drar vi ned til lavlandet igjen (Arequipa, 2350 m.o.h.), der vi skal være i nesten to uker. Den første uka er vår høstferie, men den skal vi bruke til språkstudier. Den andre uka er det misjonærsamling, og vi tror det blir hyggelige dager. I Arequipa er det mer sommerlige temperaturer, så nå er det bare å pakke shortsen!

søndag 28. september 2008

Språk


Vi voksne har nå begynt med språkopplæring, og i tre uker fremover skal vi hver ukedag ha 90 minutter med spanskundervisning med språklærer. Den fjerde uka skal vi være språkstudenter på heltid (høstferien). Den første uka er nå over, og vi ser at det er tøft å sitte på skolebenken to skoletimer hver dag i tillegg til at vi må gjennomføre jobben vår. Men forhåpentligvis vil dette resulterere i at vi etterhvert får bedre tak på det spanske språket. Apropos språk, så kom jeg over dette skiltet i Juliaca sentrum. Det er ikke lite frimodig av en tannlege å påberope seg hjertet til Jesus, men i Peru er alt mulig! (PS! Mens denne meldingen skrives går den første filmen om Elling på TVPeru. Det er ikke hver dag vi hører norsk talemål på peruansk TV!)

tirsdag 23. september 2008

En liten stemningsrapport...




Klokken er 23.30 tirsdag 23. september. Utenfor (og innenfor) leiligheten er det et infernalsk bråk utført av 5- 6 musikkorps som spiller samtidig, men ikke samme melodi! (hvis de i det hele tatt har noen melodi.....). Det er feiring av våren, og den foregår bare 100 meter fra leiligheten vår! Parke Grau (parken "vår") er omgjort til en salig blanding av fyrverkeritårn, musikkorps, dans og åpenlys drikking (ølet flyter bokstavelig talt). Peruanerene er glade i både korpsmusikk og fyrverkeri, men det er ikke alltid dette kommer på tidspunkt som passer våre norske ører. Dette blir litt av en natt!!!

søndag 21. september 2008

Ut på tur igjen!



I helgene prøver vi å komme oss litt ut, og denne lørdagen var det fedre og barn som hadde som mål å bestige det som må være den høyeste fjelltoppen i umiddelbar nærhet av Juliaca. Selv om de yngste fikk litt hjelp av misjonens Landcruiser deler av veien, måtte alle bruke sine egne bein de siste ca to hundre høydemetrene opp til toppen på 4125 meter over havet. På det første bildet ser dere blant annet Andrea på vei oppover, og alle tre blad Mulelid (+ far) kom velberget både opp og ned.

søndag 14. september 2008

Badetur




I dag har store deler av misjonærflokken i Juliaca vært på badetur til et badeanlegg lagt til varme kilder i Putina, ca. 2 timer fra Juliaca. Vi hadde en flott tur på svært variert veistandard. På en humpete grusvei valgte også ett av dekkene å ta kvelden, så det ble også tid for et lite hjulskift. Badeanlegget var greit nok det, men hverken skilt eller vei (nesten ufremkommelig de siste metrene) ga noen tilbakmelding på at dette var en turistattraksjon. Det er kanskje ikke hverdagskost at det kommer en haug med gringos til Putina for å bade, og det er nok grunnen til at vi hadde ganske mange tilskuere til vår lille badeøkt. Og prisen for denne herligheten? Kr 2,- pr. person!!! Litt billigere enn Pirbadet........