torsdag 28. januar 2010

Ekstremregn i Peru

Mange har kanskje fulgt med på nyhetene og fått med seg at det for tiden regner mye her i Peru, og spesielt i området rundt Cusco. Dette har blitt en stor nyhetssak først og fremst fordi dette har fått direkte konsekvenser for flere tusen turister, men det er slett ikke bare turistene som lider i dette dramaet. I følge nettstedet livinginperu.com har det kraftige regnværet fått direkte konsekvenser for rundt 80.000 mennesker, og i Den hellige dalen går elva flomstor og har ført til store problemer både for lokalbefolkningen og turistene. Mange jordras har også skapt store problemer og også medført flere dødsfall. Machu Pichu ligger i tilknytning til Den hellige dalen, og den eneste veien inn til Perus største turistmagnet er med tog. Men jernbanelinjen ble for flere dager siden stengt etter at jordras og elva har ødelagt deler av jernbanesporet. Det er til enhver tid svært mange turister i området, og da jernbanen ble stengt befant flere tusen turister seg i Machu Pichu, Machu Pichu pueblo (landsbyen som fungerer som inngangsport til Machu Picchu) og på den berømte Inkastien. Disse kommer seg ikke ut fra området, og det har ført til kaotiske forhold i Machu Pichu pueblo både for turister og fastboende. Det kommer begrenset med forsyninger inn i området, og på grunn av været har de store problemer med evakueringen med helikoptre.


Slik så Den hellige dalen ut rundt nyttår. Her ser vi også elva - Rio Urubamba (også kalt Vilcanota) - som har ført til store problemer lenger ned i dalen.

Slik ser det ut etter at jordras og en flomstor Rio Urubamba har gjort sitt verk. Jernbanen er kort og godt vasket bort. Dette bildet er tatt av en turist som gikk til fots fra Machu Picchu pueblo og til Ollantaytambo.

For oss er det litt spesielt å sitte og se bilder fra området. Vi tilbragte tiden rundt nyttår i Cusco, Den hellige dalen og på Machu Picchu. Selv om det regnet mye da også, så er det tydelig at regnværet har økt kraftig i intensitet den siste måneden.Og ut fra bildene er det liten tvil om at det vil ta tid før turisttrafikken vil komme i gang igjen. Det vil kunne ta lang tid før jenrnbanelinjen inn til området vil kunne fungere igjen, og også selve tilførselsveien til Machu Picchu er sterkt skadet. Dette vil på sikt gi dramatiske konsekvenser for turistindustrien i området, og også for Peru. Det er tross alt Machu Picchu som er lokomotivet i en voksende turistindustri i Peru.

Dette er Machu Picchu pueblo og Rio Urubamba like før nyttår. Elva er stor, men det er fortsatt god klaring til både vei og hoteller.

Og slik ser det ut nå. Parkanlegget mot elva er skylt bort og veien (som er tilknytningen mellom byen og selve Machu Picchu) er ogå delvis skylt bort. Enkelte steder går nå elva helt inn til husveggene. Hvis vi ikke husker feil bodde vi på det røde hotellet til høyre på bildet når vi var der før nyttår. (Bildet er hentet fra www.reuters.com)

Noen lurer kanskje på hvordan vi misjonærer opplever situasjonen. Selv om det regner mye også i Juliaca, er det ikke noe ekstremregn utover det man kan forvente i regntiden. Og i Arequipa er det som vanlig sol og tørt vær. Det rapporteres om noe problemer i Cusco, og blant annet har veien til Lima vært stengt. Vi vet imidlertid lite om hvordan regnværet preger selve Cusco by.

mandag 25. januar 2010

Jubileum og åpningsfest

Søndag 24. januar ble en stor dag for en liten menighet her i Juliaca. I 1984 ble den første lutherske kirka i Juliaca - 3 de mayo (Tredje mai) - startet. Navnet skyldes at den ligger på en bergknaus i Juliaca som heter nettopp 3 de mayo. I dag, 26 år senere, er dette en relativt liten menighet. Men til tross for at menigheten kun består av et dusin kjernemedlemmer, har disse medlemmene lagt ned en kjempeinnsats og klart å sette opp et nytt kirkebygg. Og 24. januar var det offisiell åpning av nybygget kombinert med en litt forsinket 25-års markering for menigheten. De benyttet også anledningen til å skifte navn, og menigheten heter nå "Roca espiritual" - den åndelige klippe. De ønsket med det å vise at menigheten ville bygge på klippen over alle klipper, Jesus.


Det er liten tvil om at menigheten trengte nytt bygg. Dette skuret var menighetens kirkebygg helt frem til i fjor sommer.


Her er fasaden til nybygget. I god Peuransk tradisjon er det bare fasaden som er pusset og malt. Det norske flagget var også på plass.


Her ser dere innsiden av nybygget. For dere som ikke er helt støe i spansk, så betyr "Bienvenidos" kort og godt "Velkommen".

Alle misjonærene i Juliaca var invitert til åpningsfesten, og sammen med studenter fra bibelskolen (CLET) og besøkende fra andre kirker i Juliaca sørget vi for at det nye kirkebygget ble stappfullt på åpningsdagen. Dette er også den lutherske kirka som ligger nærmest der vi bor, og den ligger teknisk sett i gata vår. Programmet for dagen bestod både av historisk tilbakeblikk, gudstjeneste, hilsener og selvsagt en laaang takketale. Og til slutt skikkelig bevertning - kjøtt med poteter, salat og maiskolbe. Til og med været stod på mennighetens side denne dagen. Det er skikkelig høstvær i Juliaca for tida (10 - 12 varmegrader og jevnt med regn), men denne formiddagen holdt regnet seg unna og sola fikk muligheten til å vise seg frem.


Som det sømmer seg en skikkelig åpningssermoni, så var det store folk til stede. Her ser vi blant annet de to snorklipperne Sverre Hovda (som faktisk er øverste valgte leder på feltet) og kirkas generalsekretær Fidel Mamani Ito (midt på bildet). Og som dere ser av neste bilde, så var Sverre en svært stolt snorklipper. Dette må han få gjøre oftere!


Sverre og saksa er klar til innsats!


Det blir ingen fest uten mat. Her er matlagingen i full gang. Dette "kjøkkenet" skiller seg litt ut fra norske kirke- og bedehuskjøkken!


Det er ikke enkelt å spise et skikkelig middagsmåltid uten kniv og gaffel. Men må man, ja så må man! Her er det Elise og Erlend som nyter maten under oppsyn av Mika Hovda.


"Roca Espiritual" er den kirka i Juliaca som uten tvil har best utsikt. Her er det misjonens fremtid og håp som skuer utover Juliaca.

mandag 18. januar 2010

Tilbake til hverdagen

Her er det kaffekos i Lima noen timer før avreise til Norge. Norunn var ute og sjekket et innkjøpstips, og er derfor fraværende på bildet.


Siste dagen i Lima tok vi med våre foreldre på bowling. Og de viste at de har en fremtid i bowling. Slett ingen dårlig stil for en 78-åring!

Så er ferien slutt for denne gang. Vi satte våre foreldre på flyet i Lima og dro selv på en tre-dagers tur til Trujillo, som ligger en 9-timers busstur nord for Lima. Trujillo er Perus tredje største by, og den ligger i et område med lange historiske røtter. Her er det ruiner fra både Moche-kulturen (200 f.kr - 850 e.kr) og Chimu-kulturen (850 e.kr. - 1470). Og selvfølgelig måtte vi ha en liten runde blant ruinene, selv om barna etter hvert ble ganske lei av alle ruinene. Vi besøkte både regnbuetemplet (fra Moche-perioden) og det som en gang var verdens største by bygd av jord (adobe), Chan Chan.

Her er familien Mulelid i Regnbuetemplet i Trujillo.

Trujillo ble grunnlagt av Perus eroberer, Francisco Pizzaro, i 1534. Og han kalte den like godt opp etter sin egen fødeby i Spania. I likhet med Lima ble byen lagt et lite stykke fra havet, men det tar ikke mange minuttene før man er i det som en gang var en liten fiskerlandsby, Huanchaco. Dette er i dag en badeby, som blant annet er populær blant surfere. Vi tok oss tid til å kose oss litt i Huanchaco, men noe surfing ble det ikke på oss denne gang. Nå er vi tilbake i Arequipa, og i morgen er det planleggingsdag sammen med de andre lærerne på Den norske skolen i Peru. Etter planen skal vi tilbake til Juliaca i morgen (tirsdag) ettermiddag, men ryktene går om en transportstreik som også vil innebære stengte veier. Så vi får se hva som skjer. Det er jo ingen som kjenner morgendagen!

Fra stranden i Huanchaco.


Det er ikke bare på Tittikakasjøen de har sivbåter. I Huanchaco har de brukt sivbåter (eller sivkajakker) i 2000 år, og de bruker slike båter fortsatt. Her har båtene kommet inn med dagens fangst av krabber.

søndag 10. januar 2010

Fortsatt på tur

Solnedgang over Stillehavet


Etter hektisk reisevirksomhet i romjula og rundt nyttår roet vi det hele ned med en ukes avslapning på misjonens feriested, Miramar, ved Stillehavskysten. Her ble det mye soling og bading, selv om de eldste nok ikke var de flittigste gjestene hverken i Stillehavet eller i badebassenget. Dessverre har vi litt begrenset med bilder fra denne uka, fordi noen brøt seg inn i bilen og stakk av med sekken min da vi var på en liten svipptur til nabobyen Mollendo. I denne sekken befant også mitt fotoapparat seg, så det er fort gjort å bli noen eiendeler fattigere. Nå er vi tilbake i Arequipa, men på tirsdag drar både vi unge og hele "gamlehjemmet" til Lima. Og på torsdagskvelden setter Randi, Helge, Norunn og Jostein seg på flyet til Norge. Da har de forhåpentligvis hatt en flott måned her i Peru.

Hovedhuset på ferieplassen. Her bodde vi i nesten en uke.

Mye sol og varme! Det samme kan vel kanskje ikke sies om Norge i samme tidsrom.


Takk til Sverre for velvillig lån av kamera!!!

lørdag 2. januar 2010

Godt nytt år!!!!

Herr og Fru Hoås på sivøyene (los uros) på Tittikakasjøen.


Vi skriver 2. januar og nå har vi en foreløpig "pause" i Juliaca i vår reisevirksomhet sammen med våre foreldre. 3. juledag satte vi kursen mot den gamle Inka-hovedstaden Cusco, og med Cusco som utgangspunkt har vi besøkt både Machu Picchu og Den hellige dal. "Gamlehjemmet" holdt seg både friske og oppegående under turen, og vi tror de sitter igjen med mange gode opplevelser. I morgen setter vi kursen mot Stillehavskysten, og det skal bli godt å slappe av i skikkelig sommervarme. Vi vil også benytte anledningen til å ønske alle kjente og ukjente et riktig godt nytt år, eller FELIZ AÑO NUEVO! som det heter på spansk.


Her er hele gjengen samlet på Machu Picchu.


Vi skal ikke skryte på oss at sola skein på Machu Picchu denne gangen. Her er det John Henrik, Sander og Andrea som forsøker å smile til fotografen i vind og regn.


I Aguas Calientes (eller Machu Pichu-landsbyen som den også kalles) fant vi dette flotte resirkulerte juletreet. Treet består kort og godt av en hel haug med Sprite-flasker.


Nyttårsfeiringen ble kanskje ikke den mest spektakulære vi har vært med på, men vi hadde basen vår på et flott hotell og spiste middag på en ikke fullt så flott restaurant i Urubamba.