Også en veiblokade kan være vakker - iallefall når det er sånn fint lys på himmelen.Ut fra bloggen skulle man tro at vi ikke gjør så mye annet enn å dra til fjells. Dette er ikke helt riktig, men i helga var jeg (Robert) på fjelltur igjen. Målet denne gangen var fjellet Coropuna, som noen tidlig på 1900-tallet trodde var det høyeste fjellet i Sør-Amerika. De tok feil den gangen, for Coropuna er heller ikke det høyeste fjellet i Peru. Men med sine 6425 meter over havet er dette det høyeste fjellet i Sør-Peru. Det er visstnok også den høyeste vulkanen i Peru.
Her er turgjengen - Andreas, Robert og Erlend - samlet med Coropuna i bakgrunnen. Bildet er tatt på rundt 4000 meter over havet.
Her er Coropuna-massivet. Jeg var på toppen til venstre.
Her er vi på vei til basecamp første dagen. Toppen ligger til høyre i bildet. 
Her er teltene på basecamp, ca. 5600 meter over havet.Turen fikk en litt dårlig start, da noen landsbybeboere hadde bestemt seg for å blokkere veien midt mellom Juliaca og Arequipa. Vi måtte derfor returnere til Juliaca, men neste dag klarte vi å ta en omvei utenom blokaden. På lørdag kjørte jeg, Andreas Bakke, Erlend Johansen og guiden Johan rundt 6 timer fra Arequipa til foten av Coropuna. Været var flott og det så ut til å bli en flott tur. I ettertid har vi imidlertid sett at vi kanskje burde tatt oss litt bedre tid til akklimatisering. Vel fremme på basecamp viste det seg at "ungdommene" på turen hadde litt trøbbel med å tilpasse seg høyden. Andreas valgte å holde seg på basecamp, mens jeg og Erlend startet på hovedetappen dagen etter. Etter rundt 6000 meter var det imidlertid bare jeg og guiden igjen. Det ble en litt kjedelig tur uten turfølge, men jeg kom meg til slutt til topps etter en til dels svært strevsom vandring på snø og is. Og selv om jeg var svært sliten da jeg kom til topps, er det jo litt stas å tenke på at man har vært nesten 6500 meter over havet.
Da vi kom til snøen og isen var det bare jeg og guiden Johan igjen. Jeg kan love dere at det er tungt å gå med stegjern i sterk motbakke i over 6000 meters høyde!
Her er jeg på toppen kl. 0915 om morgenen. Da hadde vi gått siden kl. 3 om natta.
4 kommentarer:
Det er ingen tvil. Robert er noe av det råeste som har befunnet seg i Peru av nordmenn. Ikke blir han dårlig av maten, og bestiger kjempehøye topper uten å kjenne noe til hodeverk og kvalme. Det var bare rått å se hva dem mannen var god for!
imponerende Robert, det at ungdommen må gi seg gjelder vel bare topper over 6000. Hvilken topp er neste på programmet
Tore
Vel, Robert.
Eg bøye meg i støvet. Du er jo heilt rå på dei der fjella!
Eg kjenne det i heile kroppen at eg skulle vært med på den turen. Fytti. Fytti. Fytti.
Ha ein fin dag
Olav
Robert...
Det er berre utrulig kult at du kom til topps! Konge. Eg skulle gjerne vært med på den turen der. Kjenne at det dirre i heile kroppen berre av tanken. ALDRI om eg skulle gitt meg... Lett å sei...
Savne ofte Peru og tenker på dere. Håper dere nyter livet der borte det siste halve året..
Olav
Legg inn en kommentar