På storbytur

Lima har mange flotte historiske bygninger, som her på Plaza mayor. Byen var tross alt hovedsetet for de spanske besittelser i Sør-Amerika i to hundre år.

Men det finnes også mange moderne bygninger, ikke minst i bydelene Miraflores og San Isidro. Dette Marriott-hotellet finner vi ved sjøkanten i Miraflores, men antallet høyhus er noe begrenset på grunn av en høyst rèell fare for jordskjelv.


I helga har hele familien hatt langhelg i Lima. Denne byen må med rette kunne kalles storby med sine rundt 9 millioner innbyggere. Det er også en by med store kontraster. Her er mange rike, men også mange fattige - ikke minst i randsonen rundt byen. Årsaken til en slik familietur til Lima var at barna og Robert nå er innvilget opphold i Peru. Vår tid som turister er over, og vi måtte dra til Lima for å hente det synlige beviset for vår nye status - våre carneter (identifikasjonskort).

Lima har gode shoppingmuligheter, og butikkutvalget viser at det må finnes mange i Lima som har en del penger mellom hendene. Peru er jo et svært klassedelt samfunn, og i slike samfunn finnes det normalt en overklasse som er svært rike også i norsk målestokk. Dette bildet er tatt utenfor Perus største kjøpesenter - Jockey plaza. Her er det totalt 230 butikker, inkludert flere store varemagasin.


Lima har en stor dyrehage, men barna ble fort leie av å traske rundt i dyrehagen. Noen av dyra hadde det godt (det virket i hvertfall som om denne Jaguaren hadde det greit nok), men spesielt en del fugler hadde det ikke godt. Spesielt trist var det å se de store condorene (som normalt seiler høyt oppe i lufta) innesperret i bur.


En av de nye store attraksjonene i Lima er fonteneparken med ulike kombinasjoner av vann og lys. Dette bildet er tatt fra et vannshow der man kombinerer lys, vann, musikk, bilde og laserkanoner.

Begge de voksne har vært i Lima tidligere, men for barna var det første gang de fikk oppleve byen. Derfor ble det også en helg på barnas premisser. Det ble en del shopping (kanskje ikke helt på barnas premisser.........), sightseeing, besøk i dyrepark, bowling og ikke minst mye fast food. Vi merket også at det var mye hysteri rundt svineinfluensa. I Peru har nå alle ansatte på flyplasser (skranke, bagasjehåndtering, kafeteriapersonalet m.m.) på seg munnbind, i tillegg til at mange av flypassasjerene også bruker det. For oss så det litt komisk ut. Både Andrea og Sander var litt forkjølet under turen, og det førte til mange underlige situasjoner. Det virket som om mange faktisk ble redde og skeptiske når de hørte noen hoste og harke litt. Det toppet seg på flyet hjem fra Lima. Under mellomlanding i Arequipa ble faktisk lege og helsepersonell tilkalt for å se nærmere på Andrea. Hun hostet jo! Vi klarte å avverge legeundersøkelse ved å love å oppsøke lege når vi ankom Juliaca (noe vi selvsagt ikke gjorde), og Andrea ble bedt om å ha på seg munnbind resten av turen. Selv om dette for oss virker svært hysterisk, viser det ihvertfall at Peruanske myndigheter tar trusselen om en pandemi (som det vel nå heter på fint) på alvor.


Peru er velsignet med mye mineralrikt fjell, og gruveindustrien bidrar med de største eksportinntektene til Peru. Derfor hadde gruveindustrien fått mulighet til å vise seg frem i dyreparken. I Peru befinner de fleste gruvene seg høyt til fjells (noen over 5000 m.o.h.) og livet som gruvearbeider er ingen dans på roser. Her er det Andrea og Sander som har fått på seg hjelmene og er klare for innsats.



Tre stk. Mulelid samlet i hjulet til en hjullaster.


Det må innrømmes at vi ikke utnyttet det flotte peruvianske kjøkkenet (Peru er faktisk viden kjent for sin matkultur) under oppholdet i Lima. I stedet ble det mye amerikansk fast food. Men det er jo mat det også!