Tredje mai

De innkjøpte gjenstandene (inkl. en buss) er plassert på alteret, og nå er det bare å vente på velsignelsen.

Her er nok et alter. Legg merke til pengene som er lagt på alteret. På toppen av alteret står forøvrig et miniatyrhus.

Tredje mai er for mange bare en dato, men her i Peru har man en tendens til å oppkalle både gater og steder etter datoer. Derfor finnes det her i Juliaca et lite fjell (eller kanskje rettere sagt en stor haug) med det treffende navnet 3de mayo (eller tredje mai på norsk). Og hver tredje mai fylles denne haugen opp med folk slik at den ser ut som en stor maurtue. Mange peruanere har stor tro på magi, og nettopp denne troen er en viktig årsak til at beboerne i Juliaca hver tredje mai valfarter til 3de mayo. På vegen opp får de kjøpt meg seg miniatyrutgaver av alt fra bygningsmateriell, via biler til ferdige hus. Det er også mulig å få kjøpt med seg haugevis med falske penger og ulike attester og vitnemål.

Andrea, Sander og John Henrik på 3de mayo. Mannen til venstre (med lue) er en av de mange personene (trollmennnene) som går rundt og velsigner de ulike alterene.

La dere merke til de rødbrune ølkassene på bildene? Dynking av øl er en viktig del av velsignelsesritualet, men det er heller ingen tvil om at det også drikkes store mengder øl under en slik happening.

Formålet med disse gjenstandene er at de skal legges på ett av de mange oppbygde alterene som er satt opp for anledningen. Her skal tingene bli velsignet både ved å bli skvettet øl på og ikke minst ved at en person (som vi nok ville omtalt som trollmann eller shaman) går rundt med røkelse og velsigner disse miniatyrtingene. Gjennom en slik velsignelsesprosess er mange overbevist om at de vil få oppfyllt sine drømmer om ny bil, nytt hus, mange penger eller en god utdannelse. Mange benytter også anlendningen til å bringe disse miniatyrtingene fremfor mange av de korsene som er satt opp på 3de mayo, slik at vi får en salig sammenblanding av magi og kristen tro. For oss som ønsker å formidle det kristne budskapet til Peruanerne er det egentlig trist å se hvor mye penger og hvor mye energi de legger i slike magiske ritualer. Og det mest triste er at det virker som om mange er overbevist om at de virkelig vil få oppfylt sine ønsker gjennom disse gjerningene. For min (Roberts) egen del ble besøket på 3de mayo det motsatte av velsignelse, for jeg dro derfra fattigere enn jeg kom. Noen benyttet anledningen til å avlegge en av mine lommer et besøk, og fikk med seg 30 soles (litt over 60 kroner), en passkopi og mitt norske førerkort. Det siste var litt bittert, for norske trafikkmyndigheter utsteder ikke nytt førerkort til meg så lenge jeg er bosatt i utlandet. Og siden oppholdstillatelsen i Peru ennå ikke er i boks, har jeg heller ikke mulighet til å få peruansk førerkort. Så nå har jeg fått en liten utfordring.

Som sild i tønne! Dette er faktisk en vei, og med en slik folketetthet har lommetyver fritt spillerom.