Langfredagstanker

I dag er det langfredag, og dette er sannsynligvis den største helligdagen i Peru. Da tas ulike kristusfigurer ut av kirkene, og disse figurene tas med i prosesjoner i gatene. For oss er langfredag også en viktig merkedag, men den er bare et stoppested mot oppstandelsesdagen - 1. påskedag. I det katolske Peru forbigås nesten 1. påskedag i stillhet, og det er kanskje et signal om at dette såkalte kristne landet har mistet noe vesentlig i sin kristendomsforståelse.

Det kan være stor tilstrømming til kirkene i Peru ved høytider og religiøse festivaler. Dette bildet er hentet fra inngangen til katedralen i Arequipa på skjærtorsdag.

Det er kanskje ikke riktig å omtale Peru som et kristent land, selv om vi omgis av kirker og kristen symbolikk uansett hvor vi beveger oss. Det skyldes at mye av den kristne troen er iblandet en naturtro som har sine røtter fra før spanjolene kom med sin katolske tro. På mange måter har ikke den katolske kirke lykkes med å erstatte tidligere naturtro med kristendom. Allerede fra starten av ble den katolske tro noe som kom i tillegg til tidligere tro, og ikke en tro som erstattet den troen lokalbefolkningen hadde fra før. Det har gitt Peru og flere andre Sør-Amerikanske land en katolsk kristendom som på mange måter avviker fra den katolske kristendommen vi finner i mange Europeiske land. Et sentralt element i Peruansk katolisisme er tilbedelse av ulike Kristus- og Mariafigurer. Dette er figurer som har ulik historie, og som gjerne knyttes opp mot overnaturlige hendelser (helbredelser m.m.). Disse figurene får sine egne festivaler og festligheter og blir ofte skytshelgener for byer og områder. Derfor blir det også viktig å tilbe disse figurene. Mine assosisasjoner går fort til avgudsdyrkelsen som Israelsfolket slet med i det gamle testamentet, men det virker som om den katolske kirke går god for disse religiøse ritualene. Dette har nok også sammenheng med at disse ritualene bidrar til å gi den katolske kirke god oppslutning i lokalsamfunnene.

Bilene står i kø utenfor kataedralen i Copacabana i påvente av å bli velsignet.


Her - under beskyttelse av Bolivias skytsengel - kan man hente velsignet vann


Vi fikk i begynnelsen av denne påsken se et av de mest deprimerende eksemplene på denne praksisen. Like over grensa til Bolivia finner vi byen Copacabana, og den berømte stranda i Rio de Janeiro har faktisk sitt navn fra denne byen. Dette er også "hjemstedet" til Bolivias skytshelgen, virgen de la candelaria, eller virgen de Copacabana som hun også blir kallet. Denne mariafiguren har en lang forhistorie før den ble godkjent av den katolske kirke. Og nå er den Bolivias største pilegrimsmål. Nå i påsken går det blant annet pilegrimsvandring fra La Paz til denne grensebyen. Og selvsagt er det langfredag som er målet for denne pilegrimsvandringen. Noen har også fått for seg at denne skytshelgenen også er en idèell skytshelgen for biler, og det har ført til en storindustri i Copacabana. De kommer i store mengder både fra Bolivia og fra Peru for å få velsignet bilene sine med velsignet vann fra kirka i Copacabana. Og kirka legger til rette for denne praksisen, og stiller både med velsignet vann og prester til å be for bilene og dynke de med velsignet vann. Dette gir den katolske kirka mye oppmerksomhet og mye penger, men for oss virker det som om ingen tør å stille kritiske spørsmål til en praksis som virker ganske fjern fra den kristne kirkes oppgave og formål. I en slik setting skal også Misjonssambandet drive misjon i Peru og Bolivia, og det er ikke enkelt å forkynne et nådebudskap i et samfunn som er så preget av en kristendomsform basert på gjerninger (pilegrimsvandringer, prosesjoner, gode gjerninger m.m.). I tillegg sitter naturtroen svært dypt i folkesjela. Blir du servert brus på landsbygda i Peru må du ikke bli overrasket over at verten tømmer litt brus på jorda før han serverer deg. For Moder jord (Pachamama) må jo også ha litt. Denne respekten eller redselen for Moder jord kan vi også finne blant medlemmer i de lutherske kirkene, og dette viser at misjonen fortsatt har en oppgave i å formidle et frigjørende nådebudskap til folket i Bolivia og Peru.

Eieren av denne nye Toyota Landcruiser Prado har nå fått "døpt" bilen både i velsignet vann og øl!



Etter at presten har gått rundt bilen med velsignet vann er det på tide å foreta en privat sermoni med øl eller annen alkoholholdig drikke.



Etter endt velsignelsesermoni er det på tide å ta et skikkelig bilde. For en slik velsignelsesermoni blir også en skikkelig familiehappenning.