På vinterferie

Fra Arequipa til Ica kjørte vi en flott nattbuss. Men kjøreturen fra Ica til Paracas (ca. 1 time) ble litt annerledes.......

I denne lille farkosten (Daewoo Tico) fikk vi plass til fem passasjerer, en sjåfør og bagasje. Det bør også nevnes at det lille bagasjerommet var fyllt opp med en gasstank, så bagasjeplassen var i utgangspunktet minimal.

John Henrik i et luftig svev over bassenget ved Hotel El Mirador i Paracas.

Dette er båtene som frakter turistene ut til Islas Ballestas. Det mangler ikke på hestekrefter!

Islas Ballestas har et yrende fugleliv, i tillegg til at det er mange spennende bergformasjoner på disse øyene.

Sjøløvene så ut til å storkose seg blant fulgene på øyene.

Når skolene i Peru starter opp et nytt skoleår, ja da velger Den norske skolen å ta vinterferie. Og det midt på sommeren! (her i Peru, vel og merke). Vi valgte å bruke vinterferien til å oppleve et par av de klassiske turistmagnetene her i Peru. Med rutebuss som reisefølge og godt humør la vi ut på reise. Første og lengste stopp var Paracas, ca. 25 mil sør for Lima. Her koste vi oss på et bra hotell i tre dager, og på grunn av skolestarten i Peru var det god plass både i og ved bassenget. Fra Paracas kan man ta en kjapp båttur ut til den lille øygruppen Isla Ballestas, noe urettferdig kallt fattigmanns-Galapagos. Her er det et yrende fugleliv, samt mengder med sel, sjøløver, pingviner og delfiner. Vi fikk oppleve det meste, men delfinene glimret med sitt fravær. I tidligere tider hentet man et av de viktigste eksportproduktene i Peru - fugleskit (Guano) - fra nettopp disse øyene.

For å se Nasca-linjene må vi opp i småfly. Her er John Henrik og Sander sammen med piloten vår.

Her ser dere den kjente geoglyfen "The Hummingbird" sett fra luften.

Etter tre dager i Paracas vendte vi nesen "hjemover", men vi hadde et lengre stopp i Nasca. Nasca har i likhet med Paracas og mange andre steder i Peru en lang og innholdsrik forhistorie, men i Nasca har historien satt sitt preg på litt andre måter enn andre steder. I perioden 500 år f.kr til 500 år e.kr ble det i området rundt Nasca laget en megnde geometriske figurer og dyrefigurer i terrenget. Disse figurene er utrolig imponerende laget, og de er så store at man må opp i fly for å se de i sitt riktige perspeiktiv. Det er fortsatt litt uklart hva som var hensikten med disse figurene, men de består - utrolig nok - fortsatt den dag i dag takket være et klima der regn stort sett er helt fraværende. Robert, Sander og John Henrik fikk gleden av å ta seg en liten flytur for å se på figurene, og det ble en flott opplevelse! Senere på dagen fikk Randi Helen, Sander og John Henrik muligheten til å cruise ut i ørkenen med bil, og her fikk de også se et annet glimt fra Nascas forhistorie, nemlig alle bein- og keramikkrestene som ligger strødd rundt omkring i ørkenen. Her har vind og tidens tann bragt gravplasser opp i dagslyset, og det er et litt spesielt syn.

Vi er nå kommet tilbake til Juliaca og en ny skoleuke er i gang. Men vi sitter igjen med mange flotte opplevelser som vi skal kose oss med.

Sander "nyter" utsikten i Nascas ørkenlandskap.

Skal man kjøre bil i ørkenen må man ha skikkelig redskap!

Gutta og fruen fikk prøve sandboarding, men det var nok litt vanskeligere å få opp farten på sand enn på snø.