Karneval er store greier i Juliaca. Det er ikke helt som Rio, men det er ikke langt fra! Og selvsagt er det litt forskjell på å feire karneval i regntid i 3800 meters høyde og det å feire i høysommer i Rio.
Det nærmer seg nå en måned siden forrige blogginnlegg, og dette har ikke vært en planlagt pause. Men når utstyret streiker (les: pc'en) får dette også konsekvenser for bloggen. Nå har pc'en vært i lavlandet og blitt reparert, i tillegg til at vi har vært ute og reist de to siste ukene. Vi har jo en lang juleferie (èn måned), og etter bare èn måned med skole tar Den norske skolen i Peru en ukes "vinterferie". Men det er kanskje ikke riktig å kalle det vinterferie når det faktisk er høysommer her i Peru.
Før vi dro på ferie fikk vi med oss starten på karnevalet her i Juliaca. Karnevalet er store greier i Juliaca, og mange bruker fryktelig mye penger på karnevalet. Mange av draktene er dyre, og i tillegg er det ikke gratis å være med i de ulike karnevalstruppene (eller hva det nå heter). En liten bieffekt av karnevalsfeiringen er at det gjennom karnevalsdagene er lov til å drive åpenlys vannkrig og skumkrig (sprayflasker). Og dette er jo en aktivitet som også de norske barna deltar i med stor glede.
Den indianske bakgrunnen preger mange av draktene under karnevalet. Men det spørs om det ikke er tegneserieversjonen av indianere som er inspirasjonen for mange av draktene.
Selve "vinterferien" tilbragte vi helt nord i Peru. Det er store avstander i Peru, så denne gangen benyttet vi oss av fly. Nord i Peru er det varmt hele året, og der begynner også landskapet å forandre seg. Kystørkenen går over i mangroveskoger, og det er nesten som å komme til et nytt land. Vi tok oss også en busstur inn i Ecuador, og hadde en kort visitt (èn natt) i Ecuadors største by, Guayaquil (mellom 2 og 2,5 millioner innbyggere). Det ble en kort visitt i Ecuador, men nå har vi også fått besøkt dette landet. Vel tilbake i Peru hadde vi fem flotte dager på et hotell med beliggenhet direkte på stranden sør for Tumbes.
Her er fire blad Mulelid samlet på "strandpromenaden" i Guayaquil. Denne promenaden er forøvrig anlagt ved elva og ikke ved sjøen.
På veien til Guayaquil forstod vi hvorfor Ecuador er kjent for produksjon og eksport av bananer. Store deler av turen var som å kjøre gjennom endeløse bananplantasjer. Så elsker du bananer er det bare å besøke Ecuador!
Her tilbragte vi fem dager. Bassenget var ikke stort, men èn trapp ned ventet Stillehavet med nesten 30 grader i vannet!
Det går bare ett fly fra Tumbes hver dag, og vi landet på flyplassen i Lima kl. 2315. Flyet videre til Arequipa gikk klokka 04, så det ble noen nattetimer på flyplassen. Her er det Andrea og Sander som forsøker å få seg en blund. Norske flyplasser er jo døde om natta, men flyplassen i Lima syder av liv hele natta. Blant annet er alle butikker og serveringssteder åpne 24 timer i døgnet!
Etter "vinterferien" dro vi ikke tilbake til Juliaca, men vi dro på det som mange elever ved Den norske skolen i Peru anser som årets høydepunkt - svømmeuka!! Dette er fem skoledager ved misjonens feriested ved Stillehavet (Mejia), og som navnet tilsier blir det mye svømming. Og elevene tok svømmemerker over en lav sko. I år hadde vi også med oss Den norske skolen i Bolivia (tre elever og to lærere), og det satte vi i Peru stor pris på.
Mye av tida på svømmeuka ble tilbragt i svømmebassenget på ferieplassen. Men litt strandliv må vi jo også oppleve. Her er det sandslottkonkurranse, og i god sosialdemokratisk ånd ble alle vinnere!
Nå er vi tilbake i Juliaca, men allerede til helga bærer det ned til lavlandet igjen. Da er det misjonærkonferanse i Arequipa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar