Den norske skolen i Peru startet allerede 11. august, og den første uka var vi alle sammen samlet i Arequipa. Jeg (Robert) var derimot mye fraværende den første skoleuka. Mitt prosjekt var å å skaffe meg peruansk førerkort før vi skulle dra tilbake til Juliaca. Jeg klarte teorien på første forsøk, men tabbet meg litt ut på den første oppkjøringen. Så jeg måtte tilbake til Arequipa denne uka, og på andre forsøk gikk det langt bedre. Så nå kan jeg kjøre bil i Peru på lovlig vis. Det å ta førerkort i Peru gir forøvrig et interessant innblikk i en kultur som er ganske forskjellig fra norsk kultur. Trafikkreglene i Peru er i utgangspunktet flotte saker, men gode regler på papiret blir ikke nødvendigvis fulgt opp i praksis. For eksempel er det en grov overtredelse av trafikkreglene å ha flere passasjerer enn det er seter i bilen, men det er tydeligvis ingen problem å fylle opp taxier med så mange personer som det er fysisk mulig å få inn i taxien. Oppkjøring i Peru skjer forøvrig ikke ute i trafikken (for det er farlig, det!), men på en lukket bane som bare i begrenset grad kan sammenlignes med rèell trafikk. Og dessverre er det mange steder umulig å stå på oppkjøringen uten litt "smøring".
Jeg lyktes å ta peruansk førerkort mens jeg ennå var i 30-årene, men nå har også jeg bikket over den magiske 40-års grensen. På onsdag ble jeg 40 år, og det måtte jo selvfølgelig markeres både internt i familien og i misjonærfellesskapet. Men: Jeg føler meg like ung og sprek som før!
1 kommentar:
Hei. Jeg prøver igjen. Er vanskelig å få sendt denne kommentaren. Koselig å se bilder fra skolen og høre at dere har det bra. Klem fra oss i Almeveien.
Legg inn en kommentar