In the jungle!

Soloppgang over elven "Guds mor" (Madre de dios), som er den dominerende elven i området med samme navn.


Nå har vi snakket så mye om kulde og vinter i Peru at det var på tide å gjøre noe med det. Og løsningen finnes faktisk i Peru. Når vi tenker regnskog, så er det nok Amazonas og Brasil som først dukker opp i tankene. Men visste du at Amazonas også dekker deler av Peru? Amazonas dekker faktisk rundt halvparten av flateinnholdet i Peru, og elven Amazonas har også sitt utgangspunkt i Peru. Fra barnelitteraturen vet vi jo også at bjørnen Paddington har sine aner fra det dypeste Peru. Vi valgte å dra til regnskogen i Sør-Peru, der vi visstnok skal finne de mest artsrike områdene i hele regnskogen. Vi fikk noen fine dager der, men sett bort fra en fryktelig varm og fuktig start ble det faktisk ikke så veldig varmt. Det skyldes at det av og til kommer kalde vinder fra sør (!), og det gjør at temperaturen kan dale fra tropevarme til under 10 varmegrader på det mest ekstreme. I følge reisehåndboken Lonely Planet er det nettopp denne temperaturvariasjonen som gjør at akkurat denne delen av regnskogen er så artsrik.


Det er mye idyll i regnskogen. Dette lille vannet ligger ca. 20 minutters vandring fra lodgen. Men bading er kanskje ikke så attraktivt.......

For i dette vannet lever det mange små krokodiller (Kaimaner) som kan bli opptil fire meter lange. Og disse Kaimanene er av ulik størrelse. Den største på bildet er over 3 meter lang.


Det er ikke så lett å oppdage alle dyrene i regnskogen. Klarer du å se den lille Kaimanen på bildet?


Som de fleste andre turister i regnskogen så bodde vi på en lodge (et slags hotell) ute i jungelen. All strøm kom fra aggregat og vi måtte ta båt ca. 1 time fra nærmeste tettsted. Ut fra lodgen ble det arrangert ulike typer turer og utflukter, og det er helt klart snakk om tilrettelagte turer i jungelen. Så noen turer dypt i uberørt jungel ble det ikke denne gangen. Dette er vel heller ikke å anbefale. Vi møtte nok heller ikke så mange skumle og farlige dyr som vi hadde ønsket, men vissheten om at de fantes rundt oss var kanskje skummel nok.

Her bodde vi under opphodle i jungelen. Dette var enkle og solide bungalower som stod på påler (for å unngå uønskede dyrebesøk). I tillegg til bungalowene var det basseng og en stor paviljong med matsal og bar/oppholdsrom.

Vi ble under besøket i jungelen nok en gang minnet om at det i Peru foregår mye alternativ gudsdyrkning. Tilbeldelsen av moder jord (pachamama) og sol og måne er en arv etter de gamle inkaene, mens man i jungelen har lange tradisjoner både for alternativ medisin og shamanisme. På vår lodge var det litt bortenfor den øvrige bebyggelsen en egen paviljong tilrettelagt for shamanistiske ritualer . Shamanen brygger en drikk med sterkt berusende og hallisinuerende effekt, og på sen kveldstid inntas denne drikken i dette huset/paviljongen. De som drikker dette blir så drukne at de må spy, og dette skal visstnok ha en rensende effekt på både åndelige og kroppslige plager. Det er trist at dette også er en type aktivitet som tiltrekker seg utenlandske turister til Peru.


Andrea er på veg innover i skogen. Her går hun på et brosystem som er laget over et svært fuktig område.

Selv om turen i jungelen er tilrettelagt, kan man møte overraskelser. Andrea satte i et hyl da hun oppdaget hva hun nettopp hadde skrittet over. En diger tarantella er jo ikke noe å spøke med.......

På fisketur i en liten sideelv til Madre de dios. Sander følger med på guidens anvisninger.


John Henrik fisker i vei med en kjøttbit som åte. Men fisken uteble.............Det var bare båtføreren som fikk fisk, men vi fikk aldri vite hva han brukte som åte.


Mr. Mulelid troner over jungelen. Jeg er egentlig ikke særlig høydesterk, men jeg klarte å klatre opp i et høyt utkikkstårn for å få et overblikk over jungelen. Akkurat her er det mange palmer, noe som viser at dette er et våtmarksområde. Når dette evt. tørker inn, vil palmene vike for andre treslag.