Inngangpartiet til kirken i Mejia. Kirkelokalet består av ett rom på bakkeplan og ett rom til søndagsskole i andre etasje.
Det er nok mange misjonærer som kribler i hender og bein etter å gjøre noe med kirkene som disponeres av "vårt" kirkesamfunn - Iglesia Evangélica Luterana Peru. Men det blir med kriblingen, for det er ikke sikkert at dette er den hjelpen kirken trenger. Det er stor variasjon mellom kirkene. Noen disponerer bygg som også vi tenker på som kirker, mens andre har sine gudstjenester i lokaler som vi i Norge kanskje ville beskrevet som skur. Mitt poeng er at det ikke er kirkelokalene som begrenser eller legger til rette for det åndelige livet i menighetene. Her er menneskene i menighetene langt viktigere. I ferien besøkte vi menigheten i Mejia. Dette er en av de mest utadrettede og levende menighetene i Iglesia Evangélica Luterana, men lokalene er trange og ligger helt i utkanten av den lille byen. I perioder har menigheten måttet arrangere flere gudstjenster på søndagene for å dekke behovet. Nå har menigheten kjøpt seg en ny tomt mer sentralt i byen, og de har startet å samle inn midler til nytt kirkebygg. Så får vi bare håpe at det nye bygget kan bli til velsignelse for menigheten, og at bygningen ikke blir så viktig at den tar fokuset bort fra det å være en Guds menighet i Mejia.
Et lite glimt inn i "hovedsalen" i Mejia. I forkant: Mika Hovda.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar