Trippelbursdag!

Pølser hører med i en skikkelig bursdag. Her er ivrige gutter i pølsekø!

De to yngste jubilantene koser seg med pølser i trappa.

I dag (lørdag) har vi hatt trippelbursdag her i Juliaca. Andrea hadde bursdag 23. desember og Karl Andreas Høgsås hadde bursdag 29. desember. De ble begge to 7 år, og de to utgjør også 2. klasse ved DNS i Juliaca. For å sikre mange gjester ble bursdagen lagt til 24. januar. Og på denne datoen hadde jo faren til Karl Andreas, Tor Egil, ekte bursdag. Så da ble det trippelbursdag. Med nesten 30 gjester måtte det bare bli moro, og vi hygget oss både ute og inne på Den norske skolen i Juliaca i over fire timer.

Leik og moro hører med i en bursdag. Her er det basket-leken "Killer" som utøves med stor innlevelse.

Piñata hører med i en bursdagsfeiring i Peru. Her venter barna spent på at Marianne Høgsås skal slippe godteriet løs.

Kirken er et hellig hus?

I Norge legges det stor vekt på å ha tjenlige og gode forsamlings- og kirkebygg. Av og til kan man imidlertid lure på om vårt fokus på bygninger skygger for menighets- og forsamlingsarbeidet. Vi bruker dårlige bygg som unnskyldning for at vi ikke kan drive godt arbeid, eller vi blir så opptatt av å samle inne penger til nytt bygg at vi "glemmer" det arbeidet vi egentlig skal holde på med. David Åleskjær hadde for noen år siden en liten "kampanje" i Vårt Land der han i flere innlegg og kommentarer minte oss om at den kristne kirke ikke handlet om bygninger, men om mennesker. Dette er en påminnelse som jeg tror vi trenger, ikke minst i et norsk samfunn der vi har økonomiske muligheter til å bygge store og flotte forsamlingsbygg. Her i Peru legger økonomi begrensninger på hvilke kirkebygg som kan oppføres, selv om overføringer fra utlandet blant annet har gitt mormonerne muligheter til å bygge kirkebygg som skiller seg markant ut fra omgivelsene.

Inngangpartiet til kirken i Mejia. Kirkelokalet består av ett rom på bakkeplan og ett rom til søndagsskole i andre etasje.

Det er nok mange misjonærer som kribler i hender og bein etter å gjøre noe med kirkene som disponeres av "vårt" kirkesamfunn - Iglesia Evangélica Luterana Peru. Men det blir med kriblingen, for det er ikke sikkert at dette er den hjelpen kirken trenger. Det er stor variasjon mellom kirkene. Noen disponerer bygg som også vi tenker på som kirker, mens andre har sine gudstjenester i lokaler som vi i Norge kanskje ville beskrevet som skur. Mitt poeng er at det ikke er kirkelokalene som begrenser eller legger til rette for det åndelige livet i menighetene. Her er menneskene i menighetene langt viktigere. I ferien besøkte vi menigheten i Mejia. Dette er en av de mest utadrettede og levende menighetene i Iglesia Evangélica Luterana, men lokalene er trange og ligger helt i utkanten av den lille byen. I perioder har menigheten måttet arrangere flere gudstjenster på søndagene for å dekke behovet. Nå har menigheten kjøpt seg en ny tomt mer sentralt i byen, og de har startet å samle inn midler til nytt kirkebygg. Så får vi bare håpe at det nye bygget kan bli til velsignelse for menigheten, og at bygningen ikke blir så viktig at den tar fokuset bort fra det å være en Guds menighet i Mejia.

Et lite glimt inn i "hovedsalen" i Mejia. I forkant: Mika Hovda.

Ut mot havet

Hytta på ferieplassen. Her koste vi oss i seks dager.

Både barn og voksne har det bra i bassenget på ferieplassen.

Nå er vi tilbake i Juliaca igjen etter nok en ukes ferie på Stillehavskysten. Det er kanskje noen som undrer seg over at vi holder på å feriere til langt ut i januar, men forklaringen er enkel: Den norske skolen i Peru er ikke som andre norske skoler. Vi har ikke fri 17. mai, 2. påskedag og andre typiske norske helligdager. Skoleåret her ute starter også minst en uke før skoleåret i Norge. Men vi har noe som skolene i Norge ikke har, og det er en hel måneds juleferie! Slå den! Denne litt spesielle tradisjonen har også sammenheng med at skoleåret i Peru følger kalenderåret. Det betyr at her i Peru har skolene nå fri frem til mars, før et nytt skoleår begynner. Vår forlengede juleferie er derfor en form for tilpasning til en Peruansk skolekultur.

Sander gjør seg klar til å utfordre Stillehavet.

Vi har som sagt benyttet ferien til å avlegge stillehavskysten to besøk. Det første er beskrevet utførlig i en tidligere blogg, og det andre besøket ble minst like vellykket som det første. Misjonen har et flott feriested i Mejia, ca. to timer fra Arequipa. Her er det to boenheter (huset og hytta), badebasseng og god boltreplass. Og blir de for kjedelig å være på feriestedet kan vi gå ned til en flott sandstrand. Stillehavet er ikke på det varmeste her i Sør-Peru, og bølgene kan også være litt vel store. Men bade det må vi.....Om noen uker skal vi tilbake til ferieplassen, men da i embeds medfør. Det er nemlig tradisjon at skolen har en uke i året på ferieplassen. Denne uka ("svømmeuka") har vi fokus på det å lære og/eller utvikle svømmeferdigheter, men det blir jo tid til litt annet også.

Mr. og Mrs Mulelid

Feliz Año Nuevo!

Leik og moro hører med i et skikelig nyttårsselskap.

Olav og Sverre gjør klart til rakettoppskyting.

Nå er 2008 blitt historie, og vi ønsker å ønske alle kjente (og ukjente) et riktig godt nytt år! Vi markerte overgangen til et nytt år med et skikkelig spleiselag. Vi var fire misjonærfamilier som var samlet, og det ble både god mat, leker, gang rundt juletreet og selvfølgelig fyrverkeri som grand finale. Her i Peru feires både julaften og nyttårsaften med fyrverkeri, og utvalget av fyrverkeri er stort og prisene lave. Og selvfølgelig er mye av det som nå er forbudt i Norge i høyeste grad tilgjengelig her i Peru. Noe av fyrverkeriet er faktisk merket med norsk og/eller svensk tekst, så det er tydelig at kineserne har omdirigert noe av fyrverkeriet som opprinnelig var tiltenkt det skandinaviske markedet. I dag har vi hatt en svært forsinket julemiddag, men ribba smakte utmerket likevel. I følge hushjelpen vår er det normalt i Peru å spise svinekjøtt 1. nyttårsdag, så sånn sett har vi litt ubevisst klart å følge Peruansk skikk og bruk.

Ikke alle holdt ut til kl. 24. Andrea la inn årene tidligere på kvelden.

Ribba på 1. nyttårsdag var en større suksess enn fiskepinnene og potetstappa vi spiste julaften.