Mitt vinterland

Etter to år i Peru har vi sett frem til å oppleve norsk vinter igjen. Men vi hadde kanskje ikke tenkt at den skulle komme så fort......Disse bildene er tatt fra huset vårt i går, 7. november. Det er ikke uvanlig med litt snøbyger på denne tiden av året, men da forsvinner ofte snøen like fort som den kom. Det skjer tydeligvis ikke denne gang, for i skrivende stund er det 7 minusgrader og værmeldingen viser fire dager med kaldt og tørt vær. Vi får nyte vinteren mens vi kan, og så får dere som befinner dere på varmere breddegrader nyte førjulstiden i shorts og t-skjorte!

Noen (jeg skal ikke nevne navn....) har vært sterkt kritisk til billedbruken på bloggen. Det har blant annet vært etterlyst bilde av fruen i huset. Jeg (Robert) har prøvd å lete etter bilder fra de siste par månedene, og dette var faktisk det eneste jeg fant!

En liten oppdatering........

Det er nå over tre måneder siden forrige blogginnlegg, og vår blogg har vært en viktig måte å kommunisere med vår familie, våre venner og misjonsinteresserte hjemme i Norge. Etter at vi kom hjem til Norge i juni har vi ikke hatt samme behov for å kommunisere via bloggen vår. Men kanskje vi må begynne å tenke annerledes om bloggen? Kanskje det finnes noen som ønsker å se hvordan vi har det? Uansett ønsker vi denne oktoberdagen å gi dere som besøker bloggen vår en liten oppdatering om hvordan familien Mulelid har det akkurat nå.



Vi kom hjem fra Peru (etter en liten omvei via Argentina) 24. juni og har egentlig prioritert å bruke tida vår til å "lande" etter de to åra i Peru. Vi opplevde ingen stor kulturforskjell når vi kom tilbake til Norge, men likevel har vi brukt litt tid på å komme i orden i forhold til jobb, skole, aktiviteter og ikke minst hus. Huset vårt har vært utleid mens vi var borte, og det bar ikke preg av stor slitasje. Men likevel har vi brukt mye tid på diverse småprosjekter. Og når fruen i huset i tillegg forlangte å få fjernet en skillevegg (som delte sokkelen i to), ja så ble det litt ekstra arbeid på herren i huset.

Både fruen og herren i huset begynte i nye jobber 1. august. Randi Helen jobber nå som lærer på Fagerhaug oppvekstsenter (tidligere Stjørdal kristne grunnskole). Se www.fagerhaugoppvekstsenter.no for mer info. Robert jobber nå som behandler ved Lade behandlingssenter (www.ladebs.no), der han har en midlertidig stilling knyttet til et tilbud rettet mot arbeidstakere som er sykmeldt eller som står i fare for å bli sykmeldt p.g.a. rusbruk.

Barna er godt i gang på skolen, og de merket fort at det er en litt annen språkbruk blant elevene på en norsk skole i forhold til Den norske skolen i Peru. Både Sander og Andrea er tilbake i sine gamle klasser ved Lånke skole, og det virker som om de trives med det. John Henrik har begynt på Halsen ungdomsskole i Stjørdal, og han trives godt i nye omgivelser. På fritiden spiller Sander fotball, mens Andrea har begynt å spille håndball. John Henrik vet ikke helt hvilke fritidsinteresser han skal prioritere, men han jobber sterkt for å kjøpe seg et trommesett. Så da spørs det hvor attraktivt det blir å komme på besøk til oss! Vi var aktive på Stjørdal bedehus før vi dro til Peru, og det er vi fortsatt. Både Andrea, Sander og John Henrik er med på aktiviteter på bedehuset.


Vi kan fortsatt nås på følgende måter:

Tlf. 74 80 02 27
Mobil: 95 55 54 30 (R0bert) og 95554399 (Randi Helen).
E-post: robert.mulelid@gmail.com eller randi.mulelid@ktv.no
Post: Dronningberget 12, 7517 HELL

Bilder

Her er ny-bilen, en Renault Grand Scenic 2004-modell. Bilen er kjøpt i DDE-land (les: Namsos).

Vi er i skrivende stund på Sunnmøre, og her er et bilde av bilen i et stykke flott norsk natur i Sunndal, ikke langt fra Sunndalsøra.

Noen (jeg skal ikke nevne navn...) har etterlyst bilder, men vi har som sagt hatt litt svinn på kamerafronten. Heldigvis har vi flere kamera å ty til, så her er noen få bilder fra familien Mulelids liv de siste par ukene.

Vi hadde ikke vært mange dagene i Norge før Sander ble spurt om han ville være med på fotballcup i Trondheim. Dette var topp for Sander, men han fikk samtidig en viss påminnelse om at de andre hadde blitt bedre i fotball den tiden han hadde vært borte. Og kondisen hans var nok ikke så god som han hadde trodd..........

Fra Buenos Aires reiste vi med jumbojet - Boeing 747. Og etter landing i London fikk barna mulighet til å besøke cockpiten. Da førsteflygeren hørte at vi snakket norsk, fortalte han på norsk at han tidligere hadde vært gift og bosatt i Stavanger.

På grunn av kameratyveri har vi ikke så mange bilder fra Buenos Aires, men her er vi samlet på flyplassen i Buenos Aires på veg hjem til Norge. Dere ser at vi er godt påkledd, for i Buenos Aires var det midt på vinteren og for oss relativt høstlige temperaturer. Foran oss lå en flytur på over 15 timer før vi landet i London.

Vel hjemme!

Dette er første blogginnlegg etter ankomst Norge, og vi ønsker bare å formidle at vi har det bra. Vi landet på Værnes torsdag kveld etter en hjemreise som også inkluderte tre netter i Buenos Aires. Det var flotte dager på tur, men på grunn av litt svinn på kamerafronten (nok en gang......) kan vi ikke skryte på oss så mange bilder. Det var også litt spesielt å få med seg folkelivet i Buenos Aires sentrum mens Argentina spilte VM-kamp mot Hellas. Vi har siden torsdag hatt base hos Randi Helens foreldre i Trondheim, men i kveld (mandag) har vi tatt over huset vårt i Stjørdal. Huset var i så god stand som vi kan forvente etter to års husleie, men litt maling av rom må til før vi slår oss til ro. Det er også litt behov for gartner- og murarbeid ute, men det får vi ta etter hvert. I dag har Robert og John Henrik vært i Namsos og kjøpt bil (Renault Grand Scenic, 2004-modell), og på torsdag blir det nok en tur til Namsos for å hente bilen. Det er forøvrig mye som skal på plass etter hjemkomst, og vi har også støtt på uventede problemer. Våre gamle mobilabonnement i Norge er historie, men uten mobil kommer vi ikke så langt her i gamlelandet. Men så viser det seg at det ikke er mulig å bestille mobilabonnement i Norge så lenge man ikke er folkeregistrert i Norge. Så det må vi vente med til folkeregistertet har klart å oppdatere sine register. Internett er heller ikke på plass, så IP-telefonen er ikke operativ. Vi sjekker imidlertid e-post stadig vekk, så ta gjerne kontakt med oss på e-post om dere har noe på hjertet. Vi kan fortsatt nås på robert.mulelid@gmail.com, robert.mulelid@ktv.no og randi.mulelid@ktv.no.

Siste dag i Arequipa

I dag er det siste skoledag på Den norske skolen i Peru. Det er litt spesielt å vite at i dag settes det punktum for to flotte år ved Den norske skolen i Peru. Om noen timer setter vi oss på flyet til Lima, og på søndag drar vi videre på en liten ferietur til Buenos Aires. Vi lander på Værnes neste torsdag (24. juni) på kvelden. Her kommer noen bilder fra siste skoledag, og siste skoledag ble ikke akkurat preget av intensiv undervisning. Stikkord: Film, kos, godteri og is!

En siste tur til fjells

Pichu Pichu er det laveste av de tre fjellmassivene rundt Arequipa. Men det er samtidig det minst tilgjengelige p.g.a. at mange av fjelltoppene kan være litt krevende å komme opp på.

Flott utsikt fra 5200 m.o.h. Det hvite området er saltsjøen Lagunas Salinas.

Det har blitt noen flotte fjellturer mens vi har vært i Peru, og på lørdag var jeg, Robert, så heldig å få være med på en ny flott tur. Rundt Arequipa ligger tre fjellmassiv. Jeg har vært på de to høyeste (El Misti og Chachani), men jeg har til nå ikke vært på Pichu Pichu. På lørdag var jeg, Erlend Johansen og Andreas Bakke ute på tur i området rundt Pichu Pichu. For de fleste av oss ble dette en flott tur.....Det var aldri meningen å bestige den høyeste toppen (5571 m.o.h.), men vi steg rundt 900 høydemeter til ca. 5200 m.o.h. Det var en flott opplevelse og et verdig punktum for fjellturene i Peru.

Jeg og Erlend smiler til fotografen

Erlend nyter sine nudler og utsikten mot saltsjøen

Andreas og Erlend med deler av Pichu Pichu bak seg. Vi var godt på veg mot toppen av fjellet til venstre.

Hva skjer i Arequipa?

Dette er elevene på SETELA for tre-årsperioden 2010 - 2012. De kommer fra de lutherske kirkene i Ecuador, Peru og Bolivia.

Dette er "Los vikingos". Teknikken er så som så, og den fysiske formen er varierende. Våre motstandere hadde langt bedre teknikk og var tilsynelatende i bedre fysisk form. Men likevel innkasserte vi to seire av to mulige. Og hemmeligheten? God organisering og defensiv trygghet. Da må selv latinamerikansk teknikk gi tapt!

Det er nå en og en halv uke siden vi kom ned fra Juliaca, og her i Arequipa er det ikke noe latmannsliv. Det er fortsatt full skole, selv om de siste ukene er mer prosjektbasert enn resten av skoleåret. Og det mangler heller ikke på aktiviteter på kveldstid og i helgene. Forrige lørdag var det offisiell åpning for nybygget til misjonens teologiske seminar, SETELA, her i Arequipa. Her gis det teologisk utdanning på høyskolenivå, og dette er ikke minst rettet inn mot fremtidige pastorer i de lutherske kirkene i Ecuador, Peru og Bolivia. Det ble en flott opplevelse, og vi norske mannlige misjonærer fikk også kjørt oss litt på fotballbanen.

Det er mange interessante stedsnavn i Peru. Bydelen Jesus finner vi på vei ut av Arequipa mot gamleveien til Juliaca. Litt lenger på samme vei finner vi også Den Hellige Ånd (Espiritu Santo). Tenk hvis noen hadde brukt slike stedsnavn i Norge!

Vi har selvsagt savnet høyden etter at vi kom til Arequipa, så på søndag dro vi på utflukt sammen med Tron og Marianne Mathisen. Målet var Laguna Salinas, som ligger på 4300 meters høyde langs gamleveien til Juliaca. Dette er ikke noen vanlig sjø, for store deler av året ligger "sjøen" hvit og vannløs. Det er en saltsjø, og selv om den er en liten dam sammenlignet med den store saltsjøen i Boliva (jfr. den siste James Bond-filmen), så var det en flott opplevelse. Vi benyttet også anledning til å ha en liten picnic ute på sjøen. Og menyen? Pølser på thermos!

Laguna Salinas

Familien Mulelid og misjonens Toyota Fortuner ute på "sjøen".

Pølsefest i 4300 meters høyde. Og ble pølsene for lite salte, var det bare å skrape av bakken.