Dette er "Los vikingos". Teknikken er så som så, og den fysiske formen er varierende. Våre motstandere hadde langt bedre teknikk og var tilsynelatende i bedre fysisk form. Men likevel innkasserte vi to seire av to mulige. Og hemmeligheten? God organisering og defensiv trygghet. Da må selv latinamerikansk teknikk gi tapt!
Det er nå en og en halv uke siden vi kom ned fra Juliaca, og her i Arequipa er det ikke noe latmannsliv. Det er fortsatt full skole, selv om de siste ukene er mer prosjektbasert enn resten av skoleåret. Og det mangler heller ikke på aktiviteter på kveldstid og i helgene. Forrige lørdag var det offisiell åpning for nybygget til misjonens teologiske seminar, SETELA, her i Arequipa. Her gis det teologisk utdanning på høyskolenivå, og dette er ikke minst rettet inn mot fremtidige pastorer i de lutherske kirkene i Ecuador, Peru og Bolivia. Det ble en flott opplevelse, og vi norske mannlige misjonærer fikk også kjørt oss litt på fotballbanen.
Det er mange interessante stedsnavn i Peru. Bydelen Jesus finner vi på vei ut av Arequipa mot gamleveien til Juliaca. Litt lenger på samme vei finner vi også Den Hellige Ånd (Espiritu Santo). Tenk hvis noen hadde brukt slike stedsnavn i Norge!
Vi har selvsagt savnet høyden etter at vi kom til Arequipa, så på søndag dro vi på utflukt sammen med Tron og Marianne Mathisen. Målet var Laguna Salinas, som ligger på 4300 meters høyde langs gamleveien til Juliaca. Dette er ikke noen vanlig sjø, for store deler av året ligger "sjøen" hvit og vannløs. Det er en saltsjø, og selv om den er en liten dam sammenlignet med den store saltsjøen i Boliva (jfr. den siste James Bond-filmen), så var det en flott opplevelse. Vi benyttet også anledning til å ha en liten picnic ute på sjøen. Og menyen? Pølser på thermos!
Laguna Salinas
Familien Mulelid og misjonens Toyota Fortuner ute på "sjøen".
Pølsefest i 4300 meters høyde. Og ble pølsene for lite salte, var det bare å skrape av bakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar