Soløya

Påskeferien har senket seg over Den norske skolen i Peru, og vi benyttet starten av påska til en tur over grensa til Bolivia. Titicacasjøen er en stor og flott innsjø, men vi har stort sett bare utforska sjøen fra Perusida. Deler av sjøen ligger imidlertid på Boliviansk side, og det spørs om ikke denne delen av Titicacasjøen er minst like fin som den vi kan utforske på Peruansk side. Målet vårt var den største øya på Titicacasjøen - Isla del sol (Soløya). Dette har gjennom tusener av år vært en hellig øy, og da Inkarinket la under seg området lot de denne øya bli en av tre hellige steder i Inka-riket. De hadde allerede en legende om at de opprinnelige inkaherskerne (som forøvrig var en bror og en søster) kom fra en grotte nær Cusco. Men nå la de til en ny lengende, nemlig at de samme opprinnelige inkaene ble plassert på Soløya av solguden, og at dette var opprinnelsen til Inkarinket. De mente også at solen og månen hadde sin opprinnelse på Isla del sol og Isla de la luna (måneøya), som ligger like i nærheten av soløya. Stedets mytiske karakter virker tiltrekkende på en del åndelige søkende, og vi opplevde også her at Inkaenes gamle religion tiltrekker seg en del turister med New Age-fokus.

Det er flott på soløya. Dette er utsikten mot playaen (stranda) i landsbyen Challapampa

Utsikt mot Titicacasjøen fra ruinene av soltempelet. Guiden vår påpekte at inkaene hadde god smak. Tenk å anlegge tempel med egen privat strand!

Vi fikk en flott dag på soløya, og det spørs om ikke dette også er den vakreste av øyene på Titicacasjøen. Det er mange flotte stier på øya, som opprinnelig ble brukt som pilgrimsstier både av Inkaene og kulturene før Inkaene. I tillegg er det stedvis frodig, og det er mange flotte badestrender. Vi benyttet selvfølgelig sjansen til en dukkert, og det var faktisk overraskende varmt i vannet. En tur til soløya anbefales på det aller varmeste!!!

På øyene på Titicacasjøen er det ingen biler, og nesten alle landsbyene er anlagt oppe i høyden. Det betyr behov for transport. På Soløya er det esel som gjelder, men også menneskene må gjøre en innsats for å få opp varene.

Misjonærkonferanse og vinter-OL!

I dag kom vi tilbake til Juliaca etter noen innholdsmettede dager i Arequipa. Vi startet med et døgn på hotell i Arequipa, der hele misjonærflokken fikk mulighet til å lade batteriene før vi startet med selve misjonærkonferansen på mandag. Misjonærkonferansen (som normalt bare kalles MK for enkelhets skyld) er misjonsfeltets generalforsamling og årsmøte, og det er en blanding av bibeltimer, foredrag og årsmøtesaker.

En misjonærkonferanse er ikke bare kos og hygge. Her er det noen av deltakerne som på ulikt vis prøver å følge med på årsmøtesakene.


Også under denne Misjonærkonferansen fikk vi kose oss med mye god mat. Og selv om det for noen ble litt i overkant mye kaker, så er det ikke tvil om at maten er med på å krydre en slik konferanse. Her er det de eldste barna som venter på å få servert middag på golfklubben i Arequipa, mens de nyter sin Inca-Cola.


På søndagen koste vi oss litt i et populært rekreasjonsområde i Arequipa. Her er Sander og John Henrik i fullt kjør på 4-hjulinger. I Norge hadde de sannsynligvis ikke fått lov å kjøre slike doninger, og i det minste hadde det vært påbudt med hjelm!


Før vi dro opp til Juliaca i dag (torsdag) fikk vi mulighet til å være med på vinter-OL på Den norske skolen i Arequipa. Det er kanskje underlig å feire vinter-OL i 25 varmegrader, men det er nå bevist at det går an! Det går også an å se dette som en liten markering av at det i år var første gang Peru stilte med utøvere i et vinter-OL. Det gikk som ventet ikke så alt for bra for de peruanske utøverne, men ryktene sier at det i det minste var èn person som kom bak Perus representant i langrennssporet.

Andrea fikk den store æren av å klippe snora (i dette tilfellet dopapir) for å markere den offisielle åpningen av vinter-OL i Arequipa.


Skiskyting var en av øvelsene i vinter-OL. Her er det Sander som er inne til liggende skyting. Han fikk èn strafferunde.

Hvem har sagt at man trenger is for å drive med curling? Man kommer langt med en gressplen og et par vanlige koster!

I vår versjon av vinter-OL var det tre deltakende land - Peru, Ecuador og Norge. Og øvelsene omfattet både slalom, skiskyting, bob, ishockey, hopp og curling! Selvsagt ble det nødvendig å gjøre noen lokale tilpasninger siden den eneste snøen i mils omkrets var å finne på fjelltoppene rundt Arequipa. Men vinter-OL ble det åkke som!!

Selvsagt ble det en vinner også i denne versjonen av vinter-OL. Og vinneren ble Norge!!!!


Her er hele gjengen samlet foran DNS etter endt dyst. På flankene ser vi de arrangementsansvarlige, idrettstudentene Jan Frode og Martin.

En liten oppdatering

Karneval er store greier i Juliaca. Det er ikke helt som Rio, men det er ikke langt fra! Og selvsagt er det litt forskjell på å feire karneval i regntid i 3800 meters høyde og det å feire i høysommer i Rio.

Det nærmer seg nå en måned siden forrige blogginnlegg, og dette har ikke vært en planlagt pause. Men når utstyret streiker (les: pc'en) får dette også konsekvenser for bloggen. Nå har pc'en vært i lavlandet og blitt reparert, i tillegg til at vi har vært ute og reist de to siste ukene. Vi har jo en lang juleferie (èn måned), og etter bare èn måned med skole tar Den norske skolen i Peru en ukes "vinterferie". Men det er kanskje ikke riktig å kalle det vinterferie når det faktisk er høysommer her i Peru.

Før vi dro på ferie fikk vi med oss starten på karnevalet her i Juliaca. Karnevalet er store greier i Juliaca, og mange bruker fryktelig mye penger på karnevalet. Mange av draktene er dyre, og i tillegg er det ikke gratis å være med i de ulike karnevalstruppene (eller hva det nå heter). En liten bieffekt av karnevalsfeiringen er at det gjennom karnevalsdagene er lov til å drive åpenlys vannkrig og skumkrig (sprayflasker). Og dette er jo en aktivitet som også de norske barna deltar i med stor glede.

Den indianske bakgrunnen preger mange av draktene under karnevalet. Men det spørs om det ikke er tegneserieversjonen av indianere som er inspirasjonen for mange av draktene.

Selve "vinterferien" tilbragte vi helt nord i Peru. Det er store avstander i Peru, så denne gangen benyttet vi oss av fly. Nord i Peru er det varmt hele året, og der begynner også landskapet å forandre seg. Kystørkenen går over i mangroveskoger, og det er nesten som å komme til et nytt land. Vi tok oss også en busstur inn i Ecuador, og hadde en kort visitt (èn natt) i Ecuadors største by, Guayaquil (mellom 2 og 2,5 millioner innbyggere). Det ble en kort visitt i Ecuador, men nå har vi også fått besøkt dette landet. Vel tilbake i Peru hadde vi fem flotte dager på et hotell med beliggenhet direkte på stranden sør for Tumbes.

Her er fire blad Mulelid samlet på "strandpromenaden" i Guayaquil. Denne promenaden er forøvrig anlagt ved elva og ikke ved sjøen.

På veien til Guayaquil forstod vi hvorfor Ecuador er kjent for produksjon og eksport av bananer. Store deler av turen var som å kjøre gjennom endeløse bananplantasjer. Så elsker du bananer er det bare å besøke Ecuador!

Her tilbragte vi fem dager. Bassenget var ikke stort, men èn trapp ned ventet Stillehavet med nesten 30 grader i vannet!

Det går bare ett fly fra Tumbes hver dag, og vi landet på flyplassen i Lima kl. 2315. Flyet videre til Arequipa gikk klokka 04, så det ble noen nattetimer på flyplassen. Her er det Andrea og Sander som forsøker å få seg en blund. Norske flyplasser er jo døde om natta, men flyplassen i Lima syder av liv hele natta. Blant annet er alle butikker og serveringssteder åpne 24 timer i døgnet!


Etter "vinterferien" dro vi ikke tilbake til Juliaca, men vi dro på det som mange elever ved Den norske skolen i Peru anser som årets høydepunkt - svømmeuka!! Dette er fem skoledager ved misjonens feriested ved Stillehavet (Mejia), og som navnet tilsier blir det mye svømming. Og elevene tok svømmemerker over en lav sko. I år hadde vi også med oss Den norske skolen i Bolivia (tre elever og to lærere), og det satte vi i Peru stor pris på.

Mye av tida på svømmeuka ble tilbragt i svømmebassenget på ferieplassen. Men litt strandliv må vi jo også oppleve. Her er det sandslottkonkurranse, og i god sosialdemokratisk ånd ble alle vinnere!

Nå er vi tilbake i Juliaca, men allerede til helga bærer det ned til lavlandet igjen. Da er det misjonærkonferanse i Arequipa.