Det å reise i Sør-Amerika er ikke alltid like forutsigbart. Da vi nærmet oss grensen mellom Boliva og Peru, fikk vi vite at det var blokade av innfartsveiene til La paz, hovedstaden i Bolivia. Og vi måtte inn i La Paz for å komme oss på ny buss. Det medførte litt ventetid i grensebyen Desaguadero, men vi fikk lov til å låne et klasserom på Boliviansk side av grensa. I april var vi så heldige å få besøk av Den norske skolen i Boliva, og vi har lekt litt med tanken om å foreta en gjenvisitt. Da det ble bestemt å ha felles styremøter mellom NLM i Peru og NLM i Bolivia nå i oktober, våknet tanken om å gjennomføre en tur til Bolivia. Og resultatet ble ikke bare en skoletur, men en skikkelig felttur! Hele misjonærfelleskapet i Peru, inkludert de danske misjonærene og voluntørene i Cusco og fire studenter, dro i samlet flokk over grensa til Bolivia med Cochabamba som mål. Totalt rundt 45 personer med smått og stort. Vi tror ikke det har vært gjennomført en slik folkevandring av misjonærer over grensen mellom Peru og Bolivia tidligere, men vi tør ikke å være helt skråsikre. I tillegg til denne folkevandringen, ble det gjennomført møter mellom styrene for de to misjonsfeltene, i tillegg til at også styrene for de nasjonale lutherske kirkene i Peru og Bolivia møttes. Også disse møtene hadde litt historisk sus over seg, for normalt har bare enkeltpersoner fra de ulike styrene møttes i ulike møtepunkt.
Vi kjørte mye buss på turen, og standarden var variert. Alt fra trange Hi-ace kombier til brede og nedfellbare seter på nattbussen fra Cochabamba til La Paz. For både barn og voksne ble dette en flott tur. Det ble mye busskjøring (blant annet brukte vi nærmere 17 timer på å forflytte oss fra Juliaca til Cochabamba), men det var verdt det! I Cochabamba var vi innlosjert på et hotell som vi hadde helt for oss selv. Her koste barna seg med svømmebasseng, og vi hadde også satt av tid til litt skoleundervisning. Det var jo tross alt også en skoletur! I Cochabamba har NLM i Bolivia sitt feriested, og her møttes både voksne og barn til sosialt samvær. De norske skolene i Bolivia og Peru hadde også litt felles undervisning på feriestedet, og skolebarna satte stor pris på å få være en del av ett større fellesskap enn de er til daglig.
Slik bodde vi i Cochabamba. Vi var innlosjert på ulike hytter på hotellområdet, og for de som synes byggestilen ser litt "norsk" ut, så hevder hotellet at dette er et lite stykke Tyskland i Bolivia.
Bading er alltid like moro! Dette er bassenget på feriestedet til NLM i Bolivia.I Cochabamba har Roberts søskenbarn Yngve vært voluntør (frivillig) ved et barnehjem som drives av en tidligere Boliviamisjonær. Han skal hjem til Norge om en måned, og han hadde fått besøk av sin mor Berit og sin lillebror Svein Joar nå i oktober. Og da var det jo flott at de var i Cochabamba når vi kom på besøk! Robert treffer ikke akkurat slekta si så veldig ofte, men i Bolivia er alt mulig!
Vi må til Bolivia for å treffe slekta! Her er Roberts tante, Berit Frøystad, og hans to søskenbarn Svein Joar og Yngve.Nå satser vi på litt rolige dager i Juliaca etter at de siste ukene har vært en lang kø av opplevelser.
La Paz er Bolivias hovedstad, og her er det litt mindre jordskjelvfare enn i f.eks. Lima og Arequipa. Resultatet er at bybildet i større grad preges av høyhus. Dette er også en by med store kontraster. Selve byen ligger nede i et slags krater, og høyden varierer fra rundt 3000 meter over havet til rundt 3600 meter over havet. Siden det er litt begrenset med plass nede i La Paz har det utviklet seg en egen by, El Alto, på oppsiden av krateret. Her bor det like mange som i selve La Paz, rundt en million mennesker. Temperaturforskjellen fra El Alto (på rundt 3900 meter over havet) og til bunnen av "krateret" kan være på hele ti grader! 
De sosiale forskjellene i Boliva er minst like store som i Peru. Dette bildet er hentet fra shoppingområdet i Zona Sur, der de rikeste beboerne i La Paz bor. Men ikke alle har det like godt blant de rike........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar