Og festen fortsatte.........

I toget danser alle - damer, herrer og musikanter! Men damene tar kaka i sine flotte drakter!


I dag - torsdag - er dagen derpå for oss som ble holdt våkne av musikkorps til langt på natt. Men for beboerne i Juliaca har dette vært nok en dag for festligheter og hornmusikk. Skytshelgenen Virgen de Mercedes ble i dag hedret med store opptog i sentrum, og selv om man kan stille spørsmålstegn ved feiringen av en slik helgen må vi innrømme at det var stil over opptogene. Det er litt mer schwung over togene her enn våre trauste 17-mai tog, og kanskje har vi noe å lære?

Også i dag frister vi med en liten videosnutt, denne gangen fra dagens opptog. Blir du fristet til en liten svingom?

Fullt party i parken!!

Beboerne i Juliaca er glade i å feste, og finner ulike anledninger til å få utløp for sitt behov for adspredelse i hverdagen. I disse dager er det Juliacas skytshelgen - Virgin de Mercedes - som feires. Det gjøres blant annet ved et stort party i Parque Grau, som ligger under 100 meter fra huset vårt. Rundt den lille parken er det samlet over 10 musikkorps som tildels spiller samtidig inn mot natta. Det er i tillegg satt opp kunstferdige fyrverkeritårn som virkelig er flotte å se på. Problemet med denne festen - som så mange andre fester i Juliaca - er et ekstremt stort alkoholforbruk. Det drikkes og tisses overalt, og det gjør at det ikke akkurat er koselig å gå rundt i parken og nyte fyrverkeriet.

Det er brukt mye arbeid på å bygge opp de sju til åtte fyrverkeritårnene som er satt opp rundt parken.
Og sånn ser de ut under selve fyrverkeriet. Det er laget et sinnrikt system for de ulike tårnene, og det er faktisk utrolig flott! Men sikkerhetssoner rundt tårnene eksisterer ikke..........


Er du interessert i å høre hvordan det er å lytte til korpsmusikk til langt på natt? Her kommer et lite videoklipp fra festen på Parque Grau. Korpsmusikken begynte klokka ni på kvelden og var ferdig rundt klokka halv to på natta! Er det rart vi har blitt mer skeptisk til korpsmusikk?

Ny hverdag på Den norske skolen

Her er hele gjengen på DNS i Juliaca samlet, inkl. Solveig som også har sin daglige base på skolen. Robert (fotograf) og Elise (som har ansvar for å følge opp Solveig) er ikke med på bildet.


Nå har vi hatt skole i fire uker her i Juliaca, og vi må innrømme at det var litt spesielt å starte opp et nytt skoleår med halvparten så mange elever som forrige skoleår. Nå består jo elevflokken bare av to søskenflokker, med de utfodringer det av og til fører med seg. I tillegg har vi fått nye kollegaer, noe som også fører til at dette skoleåret langt fra blir noen blåkopi av forrige skoleår.Ved hovedskolen i Arequipa har de derimot mer enn fordoblet elevflokken, så der har de hatt litt andre typer utfordringer. For å sikre elevene her i Juliaca et litt større sosialt miljø, vil vi i år legge opp til litt flere fellessamlinger for de to skoleavdelingene. Det tror jeg både lærere og elever ser frem til! I oktober skal hele skolen (og faktisk hele misjonærflokken i Peru) på fellestur til Cochabamba i Bolivia. Det tror vi skal bli en opplevelse for både små og store!


Dette er 2. og 3. klasse sammen med lærer`n! I år har de fått et stort klasserom, og med egen ovn og nyinnkjøpt teppe har de nok skolens koseligste klasserom.



Dette er 5. klasse, som normalt har felles klasserom med 7. klasse. Men i noen fag er de for seg selv på datarommet.


De to 7. klassingene koser seg når de slipper å ha småbrødrene i samme klasserom!



Vi har kanskje ikke verdens flotteste utemøbler på skolen, men maten går ned uansett!

Kjæledyr

I vår skrev vi på bloggen vår at vi for første gang hadde anskaffet oss to kjæledyr - gullfiskene Eline og Leah. Dessverre ble livet til disse to fiskene i korteste laget. Mens vi i sommer dro til Arequipa og varmere luft, ble de igjen i kulden i Juliaca. Og med innetemperaturer under 10 varmegrader ble resultatet at fiskene rett og slett frøs i hjel. Vi har foreløpig ingen planer om å investere i nye gullfisker, så nå er familiien Mulelid igjen uten kjæledyr.

Men om vi ikke har anskaffet oss kjæledyr, så er det noen dyr som gjerne ønsker å ha kontakt med oss. Helt siden vi flyttet inn i huset vårt i september i fjor har jeg (Robert) drevet intens kamp for å unngå at duer skulle hekke i tilknyting til huset. Men i sommer - mens gullfiskene dro sine siste sukkk - fant en due ut at hun skulle ha sitt rede like utenfor kjøkkenet vårt. Og når hun først hadde lagt sine egg, kunne vi jo ikke jage henne. Duen gjorde imidlertid lite av seg, og det var egentlig ganske koselig å ha et duereir i trappa opp til takterassen. Og dueeggene materialiserte seg i ett stykk ny due. En dag forsvant både mor og barn, og reiret stod tomt. Men i dag ankom en nye due med nye egg. Så nå er vi i gang igjen.........

Vår nye kompis - duen!! Dette er "barnet" til den første duen som kom i sommer.