Til topps - igjen!

Også en veiblokade kan være vakker - iallefall når det er sånn fint lys på himmelen.

Ut fra bloggen skulle man tro at vi ikke gjør så mye annet enn å dra til fjells. Dette er ikke helt riktig, men i helga var jeg (Robert) på fjelltur igjen. Målet denne gangen var fjellet Coropuna, som noen tidlig på 1900-tallet trodde var det høyeste fjellet i Sør-Amerika. De tok feil den gangen, for Coropuna er heller ikke det høyeste fjellet i Peru. Men med sine 6425 meter over havet er dette det høyeste fjellet i Sør-Peru. Det er visstnok også den høyeste vulkanen i Peru.

Her er turgjengen - Andreas, Robert og Erlend - samlet med Coropuna i bakgrunnen. Bildet er tatt på rundt 4000 meter over havet.


Her er Coropuna-massivet. Jeg var på toppen til venstre.


Her er vi på vei til basecamp første dagen. Toppen ligger til høyre i bildet.

Her er teltene på basecamp, ca. 5600 meter over havet.


Turen fikk en litt dårlig start, da noen landsbybeboere hadde bestemt seg for å blokkere veien midt mellom Juliaca og Arequipa. Vi måtte derfor returnere til Juliaca, men neste dag klarte vi å ta en omvei utenom blokaden. På lørdag kjørte jeg, Andreas Bakke, Erlend Johansen og guiden Johan rundt 6 timer fra Arequipa til foten av Coropuna. Været var flott og det så ut til å bli en flott tur. I ettertid har vi imidlertid sett at vi kanskje burde tatt oss litt bedre tid til akklimatisering. Vel fremme på basecamp viste det seg at "ungdommene" på turen hadde litt trøbbel med å tilpasse seg høyden. Andreas valgte å holde seg på basecamp, mens jeg og Erlend startet på hovedetappen dagen etter. Etter rundt 6000 meter var det imidlertid bare jeg og guiden igjen. Det ble en litt kjedelig tur uten turfølge, men jeg kom meg til slutt til topps etter en til dels svært strevsom vandring på snø og is. Og selv om jeg var svært sliten da jeg kom til topps, er det jo litt stas å tenke på at man har vært nesten 6500 meter over havet.

Da vi kom til snøen og isen var det bare jeg og guiden Johan igjen. Jeg kan love dere at det er tungt å gå med stegjern i sterk motbakke i over 6000 meters høyde!

Her er jeg på toppen kl. 0915 om morgenen. Da hadde vi gått siden kl. 3 om natta.

Ut på skoletur!

Ut på tur - aldri sur! Målet for turen ser vi øverst i høyre hjørne.


Den norske skolen i Juliaca er sannsynligvis den høyest beliggende norske skolen i hele verden. Og hva gjør skolen når den skal ha turdag? Jo, da velger skolen å komme seg enda høyere opp. På mandag hadde vi (seks elever, tre lærere, to studenter og en forelderepresentant) turdag, og målet var en topp i nærheten av Juliaca som mange av oss har drømt om å komme oss opp på. Vi vet ikke helt navnet på denne toppen, men internt går den under navnet "klumpen". Vi har senere fått visst at denne toppen ble brukt av indianerne til å gjemme bort gull fra spanierne, og at mange mener at denne toppen (som blir omtalt som en vulkan) har kontakt med vulkanen "El Misti" i Arequipa. På toppen var det mange spor etter ofringer, så det er tydelig at mange mener at det bor en fjellgud i dette fjellet.

Erlend og studentene skuer utover et flott landskap. Juliaca ligger bortenfor vannet til venstre på bildet.

Den siste delen av turen ble av det mer brattere slaget. Men nå nærmer vi oss toppen!


Det er regnfullt i Juliaca for tida, men heldigvis slapp vi denne dagen unna med noen få haglkorn på toppen. Vi ble spesielt imponert over de to minste, Silas og Andrea, som faktisk var blant de første som "besteg" denne toppen på rundt 4500 m.o.h. Da hadde vi steget over 600 høydemeter. Det kaller vi flott innsats!

Vi møter litt dyreliv på vår ferd i fjellet. Denne harevarianten (med lang hale) møtte vi like før toppen.


Når DNS i Juliaca er på skoletur, så betyr det også familietur for familien Mulelid. Her er vi alle samlet på toppen.

På kakefestival!

Her er vi - klare for kakefestival!!


I dag (fredag) er det regnfullt i Juliaca, og jeg (Robert) tenkte i stedet å ta dere med på en tur til Cusco. Forrige helg møttes styret for misjonsfeltet i den gamle Inka-hovedstaden, og i forbindelse med dette havnet jeg og Sverre Hovda på kakefestival på søndagen. I Cusco har den evangelisk-lutherske kirken en av sine ferskeste menigheter, og den skiller seg litt ut fra menighetene her i Juliaca. Menigheten ligger plassert i et relativt velstående område, og menigheten når i større grad ut til middelklassen enn de menighetene som ligger i Juliaca. Det siste kan selvsagt også ha noe med at det er litt mer middelklasse i Cusco enn i Juliaca........


Kakebordet var kanskje ikke imponerende sett fra et norsk synspunkt. Men det fungerte!

Menigheten i Cusco er også den menigheten i Peru som har mest misjonærressurser. Her har Flemming og Olga Stidsen fra Danmark vært plassert siden i fjor, og det er også to danske voluntører knyttet til menigheten. Denne helga hadde menigheten invitert til kakefestival, og dere lurer kanskje på hva dette er for noe rart. I Norge er kaker viktige innslag både i kirker og bedehus, men noen kakefestival har jeg ikke sett i Norge. Jeg vet heller ikke om menigheten i Cusco er spesielt glade i kaker, men de ønsket å bruke en slik festival som en mulighet til å nå nye mennesker. Det var kort og godt det vi i Norge kaller et lavterskeltiltak. Damene i menigheten hadde bakt kaker fra litt ulike steder i verden (blant annet Sverige og Danmark), og disse ble solgt på arrangementet. For oss som er vant til å fråtse i kaker på bedeusfester var kanskje ikke oppbudet av kaker imponerende, men det funket! Det kom innom personer fra nabolaget som aldri hadde vært innom kirken før, og det ble samtalt over et stykke kake og et glass brus. Kanskje det er noen i Norge som ser muligheten til å arrangere en kakefestival på bedehuset eller i kirka? Bare navnet vil jo skape interesse og nysjerrighet. Lykke til!


Tenkte jeg også måtte ha med noen andre bilder enn kaker. På vegen til Cusco stoppet jeg og Sverre og badet i varme kilder på det bittelille tettstedet Aguas Calientes (som kort og godt betyr varmt vann). Her nyter Sverre det varme vannet, rundt 4000 meter over havet. Like ved hadde et band rigget seg til for å spille inn en musikkvideo, men denne karen ble nok litt for ivrig i dansen og tråkket gjennom hengebrua! Så hvis noen har tanker om å spille inn musikkvideo - hold dere unna hengebruer!

Hva skjer i Juliaca?

Denne gangen skal vi ikke skryte av hverken reiser eller store opplevelser. Nå er det hverdag i Juliaca, og sett bort fra litt sykdom i misjonærflokken (ikke svineinfluensa!!) er det godt å være Juliaceños akkurat nå. Temperaturen er god, sola skinner (stort sett) og det nærmer seg jul!!

For dere som ikke vet hvordan Juliaca ser ut, så har dere her et ferskt bilde av deler av byen. Bilder er tatt fra en høyde rundt 4050 meter over havet.




Forrige helg var vi med på en liten musikkfestival som de lutherske kirkene i Juliaca arrangerte. Som vanlig ved slike arrangementer har man god tid, og for oss som tenker effektivitet og raske sceneskift så kan det være en tålmodighetsprøve å være til stede under hele arrangementet. På denne musikkfestivalen hadde de ulike menighetene musikalske innslag, og både kvalitet og musikkstil var svært variert.

Disse damene fra menigheten Det nye Jerualem i Huancane (ca. 30 min. fra Juliaca) viste stor innlevelse i fremføringen av musikk som er svært typisk for kirkene her i Juliaca.


Men det var ikke alle som holdt seg til tradisjonene. Disse ungdommene fra menigheten Solo por fe (Bare ved tro) i Juliaca holdt seg til mer rocka musikk.

Noen husker kanskje fra en tidligere blogg at vi var på sirkus her i Juliaca, og nå har vi fått besøk av Sirkus Monaco (!) igjen. Og da måtte vi selvsagt på sirkusbesøk. Heldigvis var sirkuset blitt hakket mer profesjonelt siden sist, men det mangler nok fortsatt litt på glamouren ved norske sirkus.

Her er hele gjengen samlet utenfor inngangen. De to jentene/damene til høyre er studenter fra universitet i Stavanger.

Hypnotisøren Sabat fra Uruguay gjorde mye rart og hevder selv han har flere rekorder i Guiness rekordbok. Han dro blant annet en bil med den ståltråden han her har i halsen.


For de som har lest bloggen til familien Hovda, så vil dere ha sett bilder fra da jeg (Robert) og Sverre besøkte hovedkirkegården i Juliaca dagen etter Allhelgensdag. Dette er en dag da man gir mat til de døde, og også på andre måter ærer de døde. Her kommer en liten videosnutt fra kirkegården. Husk at det dere ser er en kirkegård og ikke en bygate!