Staselige damer!

Marianne Høgsås, Veronika Tjelle, Nina Hamre og Randi Helen

I anledning Brith-Jorunn Hovdas 40-årsdag fant de andre misjonærdamene her i Juliaca ut at det var på tide å kjøpe inn litt finklær. På det lokale markedet Tupac Amaru fant de det de trengte, og sett bort fra hudfarge og enkelte andre mindre detaljer skulle man tro de var ektefødte Juliaca-beboere!

En svingom til ekte Juliaca-musikk til ære for jubilanten!

På bøljan blå

Veronika, Olav og Randi Helen nyter solen. Men hvor er barna..........?

I dag (søndag) stod familiene Mulelid og Tjelle tidlig opp. Vi skulle nemlig på båttur på Titticacasjøen, nærmere bestemt til øya Taquile. Denne øya ligger ca. tre timer med båt fra Puno, og er kjent både for en flott natur og noen spesielle kulturelle særtrekk. På denne øya er det blant annet svært vanlig at mannfolka tar ansvar for strikkinga. Vi fikk praiet en rutebuss (les: Hiace) slik at vi fikk komme oss til Puno, og vel fremme i Puno unte vi oss den luksusen å leie oss en båt (med mannskap på tre). Det ble en flott dag på Titticacasjøen, og alle ti koste seg i godværet.

Disse karene har sannsynligvis sydd sine klær selv

Utedo med utsikt!


Selv om Taquile er en turistmagnet er dette en øy der de to tusen beboerne på en eiendommelig måte klarer å kombinere det å være turistobjekt og det å leve et vanlig liv. Denne øya er uten både biler og hunder, og spesielt det siste satte vi pris på. I Juliaca er det dessverre litt i overkant mange hunder. Vi avsluttet oppholdet på Taquile med å kjøle oss ned i Titticacasjøen. For noen var dette litt kaldt, men egentlig vartet Titticacasjøen opp med en god Sunnmørsk badetemperatur denne dagen.

Robert nyter badelivets gleder

På dødsveien

Olav og jeg i front

Trangt for følgebilen......

Hele gjengen samlet


Denne helgen har jeg og Olav Tjelle vært på tur til La Paz i Bolivia. Etter mye styr på grensen fikk vi til slutt lov til å forlate Peru, og vel fremme i Bolivia var vi raske med å sikre oss en sykkeltur på det som blir omtalt som verdens farligste vei - the death road. Denne benevnelsen fikk den mens den ennå var hovedsfartsåre mellom La Paz og jungelen nord i Bolivia. Nå er det kommet ny vei, og det er først og fremst syklene som regjerer på den gamle veien. Denne veistrekningen er ikke bare farlig men også utrolig vakker! Søndag morgen stod vi klare på La Cumbre, nesten 4700 moh. Rundt oss var det nysnø, og tåka hindret mye av utsikten. Foran oss lå det 64 kilometer med nedoverbakke, og vi skulle ned til 1200 moh. Det utgjør en høydeforskjell på 3500 meter! De første 1500 høydemetrene gjorde vi unna på asfalt, før vi tok fatt på den egentlige dødsveien. Da forsvant tåka og vi fikk etterhvert kjenne skikkelig varme på kroppen. Vi startet med snø rundt oss, men kunne avslutte med en dukkert i tropevarme. Slå den! Dette var en opplevelse som anbefales på det varmeste!

Så seiler vi på.......

Vi reiste til La Paz for å kunne fornye vårt turistvisum til Peru. Men returen fra La Paz ble ikke helt som forventet. Det viste seg at hovedgrensestasjonen var stengt, så vi måtte improvisere litt og reise via Copacabana (ikke Brasil......). Det ble en eksotisk reise i lokale og trange busser, og vi fikk også oppleve en liten ferjetur på Titticacasjøen der bussen ble sendt med egen pram. Og ikke minst var dette en billig opplevelse. Det er ikke ille å kunne reise fra La Paz til Juliaca - en tur på rundt 7 timer - for under 40 kroner pr. person! Men som sagt - noen komfortabel tur var dette ikke.

Visumtrøbbel og sirkus

Denne helgen er Randi Helen i Lima for å hente sitt carne - visum - til Peru. Hun og de aller fleste andre har fått innvilget visum og kan leve lenge og lykkelig i landet. Jeg og Olav derimot har som de eneste fått avslag på vår søknad om visum og må forlate landet med øyeblikkelig virkning. Det siste er nok en liten overdrivelse, men vi må en tur ut av landet i neste uke for å få fornyet vårt turistvisum. Men en tur til Bolivia og La Paz er ikke å forakte, og sannsynligvis ordner det seg også med visum - på sikt. For å få bort tankene på visum var jeg og barna på sirkus i går. For barna var dette deres første sirkusbesøk, og sett bort fra noen mer eller mindre sensuelle dansenummer (se bloggen til Tjelle for bilde og ytterligere kommentarer) holdt sirkuset et jevnt godt kunstnerisk nivå. Men det var nok ikke like glamorøst som i Norge. Når artistene ikke holdt på med egne nummer, hjalp de til med å rigge og støtte opp om de andre artistene. Og teltet var en sak for seg selv. Vi var svært glade for at det var oppholdsvær........... Sirkuset var også et bilde av kjønnsforskjellene og kjønnsrollene i Peru. Jentene fikk vise seg frem - mer eller mindre påkledd - i dansenummer, mens artisteriet var overlatt til mennene.

Den store turhelgen

Også her i Peru er det flest hverdager, men denne helgen fikk vi virkelig dekket vårt behov for utflukter. Vi startet på lørdag med en felles tur ut på "prærien". Vi parkerte bilene på et leirsted drevet av tysk-amerikanske misjonærer og gikk en tur på flatlandet på leting etter en elv å bade i. Og som bildet viser fant vi elven, og både store og små koste seg utover dagen. På søndag besøkte vi de berømte sivøyene på Titticacasjøen. Dette er et popluært turistmål, og selvsagt også litt preget av dette. Men det er vel verdt et besøk, og rundt 3500 mennesker bor ute på disse flytende øyene. Denne søndagen var det allhelgensdag, og det er en stor og viktig dag for Peruanerne. På veg tilbake fra sivøyene møtte vi dette følget som helt klart var på veg til en gravplass på fastlandet. Vi avsluttet turhelgen med en svipptur innom Sillustani, et høydedrag med mange store gravkammer (Chullpas) som Colla-stammen i sin tid brukte for å gravlegge sine VIP-personer.

Andrea den hardbaldne

Denne uka har Andrea vært en tøff jente. Hun har for det første tilbragt hele tre timer i en tannlegestol med diverse greier puttet inn i munnen. Bakgrunnen for tannlegebesøket var ising i tennene, noe som viste seg å være en betennelse. Resultatet ble to besøk hos tannlegen og tilsammen rundt tre timer i tannlegestolen. Og prisen? Rundt kr 180,-! Så det er bare å komme til Peru om du har behov for å gjøre noe med tennene dine! I går fikk vi i Juliaca besøk av tre løver. Sannsynligvis er de en fortropp til et sirkus, men de stod på et åpent område i en liten tilhenger til alles beskulelse. Det var Randi Helen som først observerte løvene på en trimtur, og hun kunne stolt fortelle at denne gangen hadde hun ikke bare møtt hunder da hun trimmet. Nå hadde hun også møtt løver! Og det viste seg at hun hadde rett. Og som den tøffingen Andrea er, så måtte også hun besøke løvene. Det kan bli lenge til neste gang vi får besøk av løver i Juliaca!